Forleden hørte jeg en språkdebatt i Dagsnytt 18. En biologiprofessor ved Universitetet i Oslo mente at det var nytale når ordet «jomfruhinne» var erstattet med «skjedekrans». Hans motdebattant hadde her de beste kortene. Problemet med ordet «jomfruhinne» er at det inneholder to myter: at det er en hinne og at den kan si om noen er jomfru. Å bytte ut «jomfruhinne» med «skjedekrans» er mer i tråd med den anatomiske virkeligheten og vi kvitter oss med et syn på kvinnelig seksualitet som hører fortiden til. Den medisinske betegnelsen på denne kroppsdelen er hymen, mens allmennordet kan være skjedekrans.

SPRÅKBEVISST MEDISINER: Professor Erlend Hem er leder av Gruppe for norsk medisinsk fagspråk og instituttleder i Legeforskningsinstituttet.

Jeg hadde en annen sak på pulten nylig. På helsestasjoner, fastlegekontorer og i barneavdelinger kan man ofte høre det engelske uttrykket «failure to thrive». Det brukes om småbarn som vokser dårlig. Barnet trives ikke, det er ofte slapt, irritabelt og utilpass. Men hvorfor bruker vi «failure to thrive» og ikke et godt norsk uttrykk? Gode norske medisinske faguttrykk kan bidra til bedre forståelse av helse og sykdom hos både pasienter, pårørende og publikum. Jeg så nærmere på saken sammen med en professor i barnesykdommer. Vi kom fram til at «sviktende utvikling» er en passende norsk betegnelse. Det er et presist, klart og dekkende.

Disse to eksemplene viser hvordan ord og uttrykk innen helsespråket kan utvikle seg på en god måte. Min erfaring etter 30 år i den medisinske fagspråkbransjen er at fagfolk gjerne tar norske termer i bruk. Men de synes ofte at det er vanskelig å lage avløserord selv. Det er likevel avgjørende viktig å trekke dem med i arbeidet. Man trenger å samle kompetansen slik at helsepersonell og språkfolk finner gode løsninger sammen. Gruppe for norsk medisinsk fagspråk har tatt en slik rolle i nært samarbeid med blant andre Språkrådet og Tidsskrift for Den norske legeforening. Men det er behov for sterkere forankring og organisering. Det er en av grunnene til at vi ønsker Termportalen varmt velkommen.

I juni 2023 la regjeringa fram en Handlingsplan for norsk fagspråk i akademia. Men de hadde glemt et av Arbeiderpartiets fineste slagord: Alle skal med. Det står nemlig i punkt 12 at man vil «Styrkje tilskottsordninga for norskspråklege forskingstidsskrift». Det høres bra ut, men det viser seg at ordninga kun gjelder tidsskrift innen humaniora og samfunnsvitenskap. Jeg er redaktør i tidsskriftet Michael, som er et vitenskapelig tidsskrift for samfunnsmedisin og medisinsk historie. Vi har drevet på ren idealisme i over 20 år. For å bruke et moteuttrykk: Det er ikke bærekraftig. En slik tilskuddsordning bør gjelde alle relevante fagfelt som utgir norskspråklige vitenskapelige tidsskrifter med åpen tilgang. Jeg har tatt opp saken med Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse. Uten svar foreløpig.

Erlend Hem

erlend.hem@medisin.uio.no

Blogginnlegget er basert på innlegg holdt under lanseringen av Termportalen ved Universitetet i Bergen 8.9.2023