Skip to main content

Ny termbase i Termportalen: Kjønnsforskning

Nå er også en termbase for kjønnsforskning fritt tilgjengelig på Termportalen.no. Termbasen inneholder i underkant av 50 sentrale begreper og har termer på bokmål, nynorsk og engelsk. Termene har også norske definisjoner. Basen inneholder begreper som blant annet femininitet, binær motsetning og transkjønn.

Termbasen er et resultat av terminologiprosjektet «Fagtermer i kjønnsforskning» som ble gjennomført i kjønnsforskningsmiljøene ved fire norske universiteter, og målet har vært å styrke bruken av norsk fagspråk i forskning på og undervisning i kjønn. Basen har tidligere vært tilgjengelig via Språkrådets termwiki, som nå er avviklet.

Prosjektet har sin base ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK) ved Universitetet i Oslo (UiO), men er også forankret i kjønnsforskningsmiljøene ved Universitetet i Bergen (UiB), UiT Norges arktiske universitet og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Vi kommer tilbake med et lengre oppslag om termbasen senere. For søk i termbasen, gå til termportalen.no.

 

Arbeidsseminar om begrepsrelasjoner – gjesteinnlegg av Sandra L. Halverson

Mandag 3. februar møttes Forening for oversettelses- og tolkeforskning (FOT) sin arbeidsgruppe for terminologi til et dagsseminar på OsloMet. Leder for seminaret var Marita Kristiansen, fagspråks- og terminologiforsker og leder for Termportalen ved UiB (Termportalen).

VISUALISERING AV BEGREPSRELASJONER: Magnhild og Ika Kaminka.

Terminologigruppen har vært i aktivitet i drøye to år og har jobbet tett med Termportalen under oppretting og tilrigging av arbeidet. Gruppen har også fått hjelp til kvalitetssikring av arbeidet i en tidlig fase. Det var naturlig å ta kontakt igjen når et nytt behov meldte seg.

Så langt i arbeidet, har gruppen benyttet seg av standardverktøy (Excel-ark) for å dokumentere arbeidet og systematisere termer, definisjoner og kommentarer. Etter hvert som omfanget vokste, ble det klart at det trengtes et verktøy for å systematisere og visualisere relasjonene mellom begrepene. Relasjonene ble diskutert underveis som en naturlig del av definisjonsskriving, men gruppen hadde ikke systematisert relasjonene eller lagt informasjon om dem inn i termpostene. Det gjorde det vanskelig å finne tilbake til tidligere avklarte relasjoner for å bygge videre på dem.

For å komme i gang med tematikken, holdte Marita Kristiansen en kort forelesning om begrepsrelasjoner. Det ble vist til ressurser som gruppen har brukt tidligere, Termlosen og nettkurset Begrip begrepene, begge tilgjengelig på Språkrådet sine nettsider (Arbeid med terminologi og begreper – Språkrådet). Flere ulike typer begrepsrelasjoner og eksempler på definisjoner ble gjennomgått og det var svært nyttig for gruppen å få frisket opp og oppdatert kunnskapen.

Etter denne gjennomgangen, fikk gruppen øve seg på å etablere relasjoner blant et sett med begreper som var kjent for alle, fra et hverdagslig domene. Ved hjelp av gule lapper og store flater fikk gruppen øve seg i å identifisere begrepsrelasjoner for å kunne systematisere termene.

GODT HUMØR ER VIKTIG: Sandra L. Halverson, Ika Kaminka og Magnhild Rød Michaelsen

 

 

OG DET HJELPER Å DISKUTERE: Sandra, Ika og Magnhild

 

 

 

 

 

Overgangen var ikke stor da gruppen ble presentert for et digitalt verktøy (Miro) som bygger på et lignende visuelt utrykk og som kan brukes for å plassere begreper og relasjoner i et helhetlig system.

Et enkelt eksempel kan være klargjørende her (se figur 1). I oversettelses- og tolkeforskning skiller et viktig begrepspar mellom en kildetekst (tekst som danner utgangspunkt for en oversettelsesprosess’) og en måltekst (tekst som er resultat av en oversettelsesprosess). Dette er visualisert i programmet med en hierarkisk relasjon mellom ‘tekst’ som overbegrep, og ‘kildetekst’ og ‘måltekst’ som underbegrep. I arbeidsoversikten er overbegrepet markert i en annen farge for å minne gruppen om at begrepet er ennå ikke definert i termbasen. Dette utsnittet viser bare et lite utdrag og en nokså enkel relasjon, slik den er identifisert i denne fasen av gruppens arbeid. Det kan tenkes at dette hierarkiet vil måtte utvikles for å få inn flere begreper i ulike ledd etter hvert.

Figur 1- Eksempel på begrepsrelasjon fra Termbase for oversettelses- og tolkeforskning

Arbeidsseminaret var lærerikt både som oppfrisking og oppdatering av kunnskap om begrepsrelasjoner og som opplæring i et digitalt verktøy. Men kanskje enda viktigere er erkjennelsen av at arbeidet førte til viktige diskusjoner i gruppen om behovet for ytterligere presiseringer i eksisterende definisjoner og om viktigheten av å ha oversikt over begrepsrelasjoner og av å jobbe aktivt med disse når man jobber med termbaser av et visst omfang. Dette seminaret blir definitivt med på å heve kvaliteten av gruppens arbeid på kort og lang sikt.

BEGREPSSYSTEMET TAR FORM: Claudia Förster Hegrenes og Kristina Solum

 

 

 

 

 

 

 

 

Om arbeidsgruppen

Medlemer i terminologigruppen er: Sandra L. Halverson (UiA), Claudia Förster Hegrenæs (NHH), Magnhild Rød Michaelsen (OsloMet), Hanne Skaaden (OsloMet), Kristina Solum (OsloMet) og Ika Kaminka (Norsk Oversetterleksikon).

Gruppen møtes en gang i måneden, og er bistått av en referansegruppe bestående av Åse Johnsen (UiB) Arnfinn Murovik Vonen (OsloMet) og Ingrid Simonnæs (NHH).

Termbase for oversettelses- og tolkeforskning er publisert på Termportalen.no og inneholder per i dag 38 begreper med termer på engelsk, bokmål og nynorsk.

 

 

Ny termbase: Statens vegvesens norsk-engelske termbase

Nylig publiserte Termportalen Statens vegvesens norsk-engelske termbase. Termbasen har opprinnelig vært tilgjengelig gjennom Språkrådets termwiki, som nå er lagt ned. I forbindelse med at termbasen er flyttet over til Termportalen, har det også blitt gjort et større redigeringsarbeid. Blant annet har termbasen nå også fått termer på nynorsk.

Ansvarlig for termbasen og redigeringen av denne er Språkrådgiver Kristin Årskaug, som jobber i kommunikasjonsstaben til Vegdirektoratet. Hun har gjort et omfattende arbeid med kvalitetssikring og tilpasning av dataene til Termportalen.

Kristin Årskaug er språkrådgiver i Statens vegvesen.

Termbasen ble først opprettet i 2013, og rettet seg opprinnelig mot de som arbeider innen veg- og trafikkforvaltning og oversettelse til engelsk innen Vegvesenets mange områder. Årskaug forteller at Statens vegvesen er en stor organisasjon som dekker svært ulike fagfelt, noe termbasen bærer preg av. I denne termbasen vil du kunne finne både ABS-bremser, gang- og sykkelvei, pendler, fareskilt, vannbasert filmdannende skum og kjøre- og hviletidsbestemmelsene.

I dag har termbasen rundt 1250 begreper med termer på både engelsk, bokmål og nynorsk, samt definisjoner. Nye begreper vil legges til ved behov.

Årskaug sier at termbasen har hatt svært mange brukere så langt, og at de er glade for at termbasen nå har fått et nytt hjem.

– Spesielt med tanke på oversettelse til engelsk er det nyttig for oss å ha samlet disse på ett sted slik at vi kan være konsekvente i vår kommunikasjon med brukere og samarbeidspartnere. Samtidig håper vi at termbasen også kan være nyttig for eksterne brukere.

Gjennom å være en del av Termportalen, vil denne termbasen nå være tilgjengelig for alle som trenger å finne norske eller engelske termer knyttet til veg og trafikk.

*

Du kan søke i denne termbasen ved å gå inn på Termportalen.no. Sett bryteren på Termbase, trykk på Alle termbaser, og velg deretter Statens vegvesens norsk-engelske termbase fra listen. Det er også mulig å søke direkte fra termbasens egen informasjonsside på termportalen.no

 

 Statens vegvesens norsk-engelske termbase

  • Domene: Samferdsel
  • Språk: nynorsk, bokmål og engelsk
  • Antall begreper: 1244  (per feb. 2025)