Skip to main content

Ny termbase i Termportalen: Kjønnsforskning

Nå er også en termbase for kjønnsforskning fritt tilgjengelig på Termportalen.no. Termbasen inneholder i underkant av 50 sentrale begreper og har termer på bokmål, nynorsk og engelsk. Termene har også norske definisjoner. Basen inneholder begreper som blant annet femininitet, binær motsetning og transkjønn.

Termbasen er et resultat av terminologiprosjektet «Fagtermer i kjønnsforskning» som ble gjennomført i kjønnsforskningsmiljøene ved fire norske universiteter, og målet har vært å styrke bruken av norsk fagspråk i forskning på og undervisning i kjønn. Basen har tidligere vært tilgjengelig via Språkrådets termwiki, som nå er avviklet.

Prosjektet har sin base ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK) ved Universitetet i Oslo (UiO), men er også forankret i kjønnsforskningsmiljøene ved Universitetet i Bergen (UiB), UiT Norges arktiske universitet og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Vi kommer tilbake med et lengre oppslag om termbasen senere. For søk i termbasen, gå til termportalen.no.

 

Aktuelt

Arbeidsseminar om begrepsrelasjoner – gjesteinnlegg av Sandra L. Halverson

Mandag 3. februar møttes Forening for oversettelses- og tolkeforskning (FOT) sin arbeidsgruppe for terminologi til et dagsseminar på OsloMet. Leder for seminaret var Marita Kristiansen, fagspråks- og terminologiforsker og leder for Termportalen ved UiB (Termportalen).

VISUALISERING AV BEGREPSRELASJONER: Magnhild og Ika Kaminka.

Terminologigruppen har vært i aktivitet i drøye to år og har jobbet tett med Termportalen under oppretting og tilrigging av arbeidet. Gruppen har også fått hjelp til kvalitetssikring av arbeidet i en tidlig fase. Det var naturlig å ta kontakt igjen når et nytt behov meldte seg.

Så langt i arbeidet, har gruppen benyttet seg av standardverktøy (Excel-ark) for å dokumentere arbeidet og systematisere termer, definisjoner og kommentarer. Etter hvert som omfanget vokste, ble det klart at det trengtes et verktøy for å systematisere og visualisere relasjonene mellom begrepene. Relasjonene ble diskutert underveis som en naturlig del av definisjonsskriving, men gruppen hadde ikke systematisert relasjonene eller lagt informasjon om dem inn i termpostene. Det gjorde det vanskelig å finne tilbake til tidligere avklarte relasjoner for å bygge videre på dem.

For å komme i gang med tematikken, holdte Marita Kristiansen en kort forelesning om begrepsrelasjoner. Det ble vist til ressurser som gruppen har brukt tidligere, Termlosen og nettkurset Begrip begrepene, begge tilgjengelig på Språkrådet sine nettsider (Arbeid med terminologi og begreper – Språkrådet). Flere ulike typer begrepsrelasjoner og eksempler på definisjoner ble gjennomgått og det var svært nyttig for gruppen å få frisket opp og oppdatert kunnskapen.

Etter denne gjennomgangen, fikk gruppen øve seg på å etablere relasjoner blant et sett med begreper som var kjent for alle, fra et hverdagslig domene. Ved hjelp av gule lapper og store flater fikk gruppen øve seg i å identifisere begrepsrelasjoner for å kunne systematisere termene.

GODT HUMØR ER VIKTIG: Sandra L. Halverson, Ika Kaminka og Magnhild Rød Michaelsen

 

 

OG DET HJELPER Å DISKUTERE: Sandra, Ika og Magnhild

 

 

 

 

 

Overgangen var ikke stor da gruppen ble presentert for et digitalt verktøy (Miro) som bygger på et lignende visuelt utrykk og som kan brukes for å plassere begreper og relasjoner i et helhetlig system.

Et enkelt eksempel kan være klargjørende her (se figur 1). I oversettelses- og tolkeforskning skiller et viktig begrepspar mellom en kildetekst (tekst som danner utgangspunkt for en oversettelsesprosess’) og en måltekst (tekst som er resultat av en oversettelsesprosess). Dette er visualisert i programmet med en hierarkisk relasjon mellom ‘tekst’ som overbegrep, og ‘kildetekst’ og ‘måltekst’ som underbegrep. I arbeidsoversikten er overbegrepet markert i en annen farge for å minne gruppen om at begrepet er ennå ikke definert i termbasen. Dette utsnittet viser bare et lite utdrag og en nokså enkel relasjon, slik den er identifisert i denne fasen av gruppens arbeid. Det kan tenkes at dette hierarkiet vil måtte utvikles for å få inn flere begreper i ulike ledd etter hvert.

Figur 1- Eksempel på begrepsrelasjon fra Termbase for oversettelses- og tolkeforskning

Arbeidsseminaret var lærerikt både som oppfrisking og oppdatering av kunnskap om begrepsrelasjoner og som opplæring i et digitalt verktøy. Men kanskje enda viktigere er erkjennelsen av at arbeidet førte til viktige diskusjoner i gruppen om behovet for ytterligere presiseringer i eksisterende definisjoner og om viktigheten av å ha oversikt over begrepsrelasjoner og av å jobbe aktivt med disse når man jobber med termbaser av et visst omfang. Dette seminaret blir definitivt med på å heve kvaliteten av gruppens arbeid på kort og lang sikt.

BEGREPSSYSTEMET TAR FORM: Claudia Förster Hegrenes og Kristina Solum

 

 

 

 

 

 

 

 

Om arbeidsgruppen

Medlemer i terminologigruppen er: Sandra L. Halverson (UiA), Claudia Förster Hegrenæs (NHH), Magnhild Rød Michaelsen (OsloMet), Hanne Skaaden (OsloMet), Kristina Solum (OsloMet) og Ika Kaminka (Norsk Oversetterleksikon).

Gruppen møtes en gang i måneden, og er bistått av en referansegruppe bestående av Åse Johnsen (UiB) Arnfinn Murovik Vonen (OsloMet) og Ingrid Simonnæs (NHH).

Termbase for oversettelses- og tolkeforskning er publisert på Termportalen.no og inneholder per i dag 38 begreper med termer på engelsk, bokmål og nynorsk.

 

 

Blogg,

Termportalen sitt fagråd

Fredag 15. november tek Termportalen i mot det nasjonale fagrådet sitt. På møteplanen står blant anna prioritering av nye fagområde, bruk av KI i terminologiarbeidet, brukarerfaringar frå eit omsetjarperspektiv og integreringa av SNOMED CT i Termportalen.

Termportalens nasjonale fagråd består av fagpersonar som samla gir ein brei kompetanse som er viktig i arbeidet med å vidareutvikle den nasjonale infrastrukturen for terminologi. Du kan lese meir om fagrådet og kven som er medlemmer på Termportalens nettsider.

Fagrådet samla til møte januar 2024.

Fagrådet gir både faglege og strategiske råd i tråd med eit eige mandat.

Aktuelt

Whiskyterminologi publisert på termportalen.no

Veit du kva blended malt whisky, barrel eller purifier er på norsk? No kan du sjekke det på termportalen.no

Vel 300 termpostar gir no oversikt over whiskyrelaterte faguttrykk på bokmål, nynorsk og engelsk.

Termbasen Whiskyterminologi inneheld termar knytt til alle sider ved industriell produksjon av whisky. Dette omfattar heile produksjonskjeda frå kornslag og malting via destillering og modning til produkt, sensoriske inntrykk, yrke/funksjonar osv.

Det er norske aktørar innan whiskyproduksjon som har samarbeida om å samle terminologien. Arbeidet har vore koordinert av Gisle Andersen, Norges Handelshøyskole (NHH)

– Produksjon av whisky er en forholdsvis ny næring i Norge, men etter hvert er det kommet til en god del destillerier. Terminologien har naturlig nok et sterkt innslag av engelsk. Jeg er overrasket over hvor lett det var å få med seg aktører i bransjen og få dem til å bidra med kunnskap og forslag til norske termer. De ser åpenbart verdien av en norsk terminologi innenfor dette fagområdet, seier Gisle Andersen.

Termbasen inneheld parallelle termar (bokmål, nynorsk og engelsk), men ikkje definisjonar. Termane er derimot gruppert i bruksområde. Du kan søkje i termbasen ved å gå inn på termportalen.no. Velg «termbase» og finn termbasen  «Whiskyterminologi» frå lista.

Aktuelt

Gjesteblogg av Erlend Hem

Forleden hørte jeg en språkdebatt i Dagsnytt 18. En biologiprofessor ved Universitetet i Oslo mente at det var nytale når ordet «jomfruhinne» var erstattet med «skjedekrans». Hans motdebattant hadde her de beste kortene. Problemet med ordet «jomfruhinne» er at det inneholder to myter: at det er en hinne og at den kan si om noen er jomfru. Å bytte ut «jomfruhinne» med «skjedekrans» er mer i tråd med den anatomiske virkeligheten og vi kvitter oss med et syn på kvinnelig seksualitet som hører fortiden til. Den medisinske betegnelsen på denne kroppsdelen er hymen, mens allmennordet kan være skjedekrans.

SPRÅKBEVISST MEDISINER: Professor Erlend Hem er leder av Gruppe for norsk medisinsk fagspråk og instituttleder i Legeforskningsinstituttet.

Jeg hadde en annen sak på pulten nylig. På helsestasjoner, fastlegekontorer og i barneavdelinger kan man ofte høre det engelske uttrykket «failure to thrive». Det brukes om småbarn som vokser dårlig. Barnet trives ikke, det er ofte slapt, irritabelt og utilpass. Men hvorfor bruker vi «failure to thrive» og ikke et godt norsk uttrykk? Gode norske medisinske faguttrykk kan bidra til bedre forståelse av helse og sykdom hos både pasienter, pårørende og publikum. Jeg så nærmere på saken sammen med en professor i barnesykdommer. Vi kom fram til at «sviktende utvikling» er en passende norsk betegnelse. Det er et presist, klart og dekkende.

Disse to eksemplene viser hvordan ord og uttrykk innen helsespråket kan utvikle seg på en god måte. Min erfaring etter 30 år i den medisinske fagspråkbransjen er at fagfolk gjerne tar norske termer i bruk. Men de synes ofte at det er vanskelig å lage avløserord selv. Det er likevel avgjørende viktig å trekke dem med i arbeidet. Man trenger å samle kompetansen slik at helsepersonell og språkfolk finner gode løsninger sammen. Gruppe for norsk medisinsk fagspråk har tatt en slik rolle i nært samarbeid med blant andre Språkrådet og Tidsskrift for Den norske legeforening. Men det er behov for sterkere forankring og organisering. Det er en av grunnene til at vi ønsker Termportalen varmt velkommen.

I juni 2023 la regjeringa fram en Handlingsplan for norsk fagspråk i akademia. Men de hadde glemt et av Arbeiderpartiets fineste slagord: Alle skal med. Det står nemlig i punkt 12 at man vil «Styrkje tilskottsordninga for norskspråklege forskingstidsskrift». Det høres bra ut, men det viser seg at ordninga kun gjelder tidsskrift innen humaniora og samfunnsvitenskap. Jeg er redaktør i tidsskriftet Michael, som er et vitenskapelig tidsskrift for samfunnsmedisin og medisinsk historie. Vi har drevet på ren idealisme i over 20 år. For å bruke et moteuttrykk: Det er ikke bærekraftig. En slik tilskuddsordning bør gjelde alle relevante fagfelt som utgir norskspråklige vitenskapelige tidsskrifter med åpen tilgang. Jeg har tatt opp saken med Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse. Uten svar foreløpig.

Erlend Hem

erlend.hem@medisin.uio.no

Blogginnlegget er basert på innlegg holdt under lanseringen av Termportalen ved Universitetet i Bergen 8.9.2023

Blogg,

Til minne om Rune Kyrkjebø

Rune Kyrkjebø

Med 2024 så vidt i gong var planen å kommentere tildelingsbreva til universiteta og høgskulane som kom rett før jul. Tildelingsbreva viser nemleg at regjeringa meiner alvor med handlingsplanen for norsk fagspråk i akademia som vart lansert i juni. Både krav om norskkompetanse for tilsette og gode modellar for samarbeid om terminologiutvikling mellom institusjonane og Termportalen er framheva.

Men dette må vente til seinare. I jula fekk me nemleg den frykteleg vonde og triste bodskapen om at vår kjære kollega Rune Kyrkjebø døydde 22. desember.

Eg er ikkje den rette til å skrive eit minneord om Rune. Til det kjente eg han ikkje godt nok til å gjere han rettferd. Men eg vil gjerne få seie nokre ord om korleis han har vore viktig for arbeidet med norsk terminologi som eg no er ein del av.

Første gong eg møtte Rune i terminologifagleg samanheng var då eg var forskar ved Norges Handelshøgskole og me søkte samarbeid med Universitetet i Bergen (UiB) for teknisk drift av Termportalen. Termportalen-prosjektet var då ein arbeidspakke i CLARINO-prosjektet[1] ved UiB. Rune kom ut til oss på NHH for å diskutere korleis Universitetsbiblioteket (UB) kunne bidra til å huse den digitale terminologiske infrastrukturen me var i ferd med å byggje opp ved NHH (sjølv om eg ikkje trur me snakka om den som «digital» den gong). UB har nemleg ansvar for å huse ei rekkje spesialsamlingar, både fysiske og digitale, og deriblant Språksamlingane til UiB, der terminologien no også bur.

RUNE TEK I MOT SPRÅKSAMLINGANE. Foto: Rune Nielsen (bt.no 02.09.2016)

I arbeidet med å sikre at Termportalen fekk ein fysisk heim på UB, var Rune sentral som UB sin «mann» i CLARINO. Gjennom CLARINO+ kunne arbeidet fortsetje like fram til UiB fekk eiga finansiering til å vidareutvikle Termportalen som digital infrastruktur og fagmiljø.

Det var også på grunn av Termportalen eg nok ein gong møtte Rune. Som nytilsett terminolog på UB fekk eg Rune som kollega og mentor, og han var den som geleida meg igjennom både administrative rutinar og lunsjvanar på biblioteket. På sitt lågmælte, rolege og blide vis tok han i mot – og forklarte med stort tolmod.

Rune hadde mykje kunnskap som han var raus med å dele. Han kunne både historia innad på UiB, men også nasjonalt og internasjonalt. Og han var heilt sentral i planane om å vidareføre arbeidet med CLARINO og dei behova me har for forskingsinfrastruktur for språkdata ved UiB og nasjonalt. For terminologiarbeidet som no skjer ved Termportalen er CLARINO ein viktig føresetnad. Blant anna treng me CLARINO til å gjere tilgjengeleg fagspråklege tekstkorpus og medietekstar for å fange opp termdanning for omgrep på ei rekkje område.

Å miste Rune er derfor eit stort tap for oss som skal jobbe vidare med desse arbeidsområda. Me kjem til å merke det godt at han no er borte.

Tankane går til Tone Merete, borna og resten av familien i sorga. Dei har mista så uendeleg mykje meir.

[1] Common Language Resources and Technology Infrastructure Norway, https://repo.clarino.uib.no/xmlui/

Blogg

Forslag om dobling av budsjettet til Termportalen

Av Vetle Mikkelsen

Etter at regjeringens handlingsplan for norsk fagspråk i akademia ble offentliggjort i juni i år, har det terminologiske miljøet knytta til Termportalen venta i spenning på statsbudsjettet.

Nå er det klart at regjeringen følger opp ordene i handlingsplanen med bevilgninger i statsbudsjettet: Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til Termportalen med fire millioner kroner.

– Dette er helt fantastisk og viser at regjeringen mener alvor med handlingsplanen for norsk fagspråk i akademia som de la fram i juni, sier Marita Kristiansen, faglig leder for Termportalen.

– En styrking av Termportalen med fire millioner kroner vil gjøre det mulig å sette fart på arbeidet med å samle og gjøre tilgjengelig terminologi på bokmål, nynorsk og engelsk. Vi er allerede godt i gang, men det er et omfattende arbeid som skal gjøres, og det haster, sier Kristiansen.

– En økt bevilgning vil også gi rom til å videreutvikle samarbeidet med andre instanser som arbeider for å fremme norsk fagspråk, avslutter hun.

Aktuelt

Frå ord til handling: Tid for terminologiarbeid i akademia

Den 8. september arrangerte Termportalen et seminar om norsk fagspråk, handlingsplan og terminologiarbeid i universitets- og høgskolesektoren med tittelen Frå ord til handling: Tid for terminologiarbeid i akademia.

Tema for dagen var korleis regjeringa sin handlingsplan best kan følgjast opp.

Etter ei forrykande kunstnarleg opning ved Anne Randine Øverby, dirigent og kunstnarisk leiar av Opera Bergen og vakker musikk av Hanna Veits (fiolin) og Johanna Saaek (cello) var tema for seminarets del I føringane i handlingsplanen for norsk fagspråk i akademia.

Margareth Hagen, rektor ved UiB, Åse Wetås, direktør i Språkrådet, Gro Tjore, assisterande direktør i Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir) og Erlend Hem, instituttsjef i Legeforskningsinstituttet og professor ved UiO deltok i panelet som diskuterte føringane i handlingsplanen, trygt leia av Siri Kleiven Strøm.

VIKTIG MED FORANKRING PÅ LEIARNIVÅ: Margareth Hagen, Åse Wetås, Gro Tjore og Erlend Hem og moderator Siri Kleiven Strøm.

TERMINOLOG OG EAFT-PRESIDENT: Henrik Nilsson

 

 

 

 

 

 

 

Henrik Nilsson, terminolog i CAG Consoden og president i EAFT (den europeiske terminologiforeininga) diskuterte nytten med nasjonale terminologisamlingen. Han delte også sine erfaringar med å arbeide i termgrupper i seminarets del II som fokuserte på gode modellar for samarbeid om terminologiutvikling mellom UH-institusjonane og Termportalen, som er eitt av tiltaka i regjeringa sin handlingsplan.

Det katalanske terminologisenteret TERMCAT i Barcelona vart presentert av prosjektleiar Sandra Cuadrado. I tillegg fekk me presentasjonar av Wenche Åsheim, seniorrådgjevar, Universitets- og høyskolerådet (UHR), Lea Svendsen, førsteamanuensis i klimadynamikk, UiB, Torodd Kinn, professor i nordisk språkvitskap, UiB.

TERMCAT: Sandra Cuadrado presenterte eit imponerande og omfattande arbeid med katalansk terminologi

Seminaret vart avslutta med innlegg ved Ole Thomassen Hjortland, Prodekan for forsking og formidling, UiB og Åse Wetås, direktør i Språkrådet.

Arrangementet i opptak kan du sjå her.

 

 

LANSERING MED KAKE: Lanseringa av Termportalen som infrastruktur og kompetansemiljø vart feira med kake  og gode innlegg og diskusjonar.

Aktuelt