Skip to main content

Ny termbase: Dyrefysiologi

(Foto: Peik W. Wieland, student ved Institutt for Biologi, NTNU)

Termportalen lanserer ein splitter ny termbase innan dyrefysiologi. Denne termbasen vert oppdatert fortløpande og inneheld per no rundt 30 omgrep med termar og synonym relaterte til synssansen på bokmål, nynorsk, engelsk og latin. Termbasen inneheld òg termar til bruk i formidling og definisjonar på bokmål. Målet er å byggje opp basen til å dekkje alle grunnleggjande omgrep som omhandlar dyrs fysiologi.

Initiativet

Initiativet til termbasen kom frå Ragnhild Irene Klæboe Jacobsen, som underviser i dyrefysiologi ved Institutt for biologi ved NTNU. Med undervisning på norsk og lærebøker på engelsk var det ein stor jobb å finne gode omsetjingar av fleire hundre engelske termar, som det i tillegg ikkje alltid eksisterte omsetjingar for. Med håp om at dette arbeidet kunne gjerast ope tilgjengeleg og dermed kome til nytte for fleire, tok ho kontakt med Termportalen. Ved hjelp av Termportalens ekspertise fekk Ragnhild oppretta ei arbeidsgruppe og ei referansegruppe, for å forankre terminologien i fagmiljøet og kvalitetssikre den.

(Foto: David Jensen/AYF)

Arbeidet

I ein travel kvardag kan det vere vanskeleg å prioritere arbeid med norsk fagspråk, men eldsjeler finst, heldigvis. Dei eldsjelene Ragnhild fekk med på laget, består av fagpersonar frå fem forskjellige institusjonar. I arbeidsgruppa finn vi Siv Eggen (NTNU), Pia Ve Dahlen (Lei en biolog), Rudolf Svensen (Museum Stavanger) og Gunnar Mikalsen Kvifte (Nord Universitet). Referansegruppa består av Vebjørn Jacobsen Melum (UiT) og Kyrre Haugen (NTNU). Gjennom jamlege møte har dei i løpet av 2025 utarbeidd terminologi på fire språk for rundt 30 omgrep knytte til synssansen. Dei har i tillegg utvida arbeidet til å inkludere definisjonar og termar som er nyttige i formidlingssamanheng.

(Foto: Peik W. Wieland, student ved Institutt for Biologi, NTNU)

Vegen vidare

Termgruppa i dyrefysiologi arbeider vidare inn i 2026, i første omgang med mål om å inkludere alle dei sansane dyr har. Deretter ventar fleire spennende tema innanfor fysiologien si verd.

Publiseringa av dyrefysiologibasen i Termportalen betyr ikkje at terminologien er hoggen i stein:

– Språk er ikkje statisk. Ei heller ønskjer vi i termgruppa å vere absolutte autoritetar på terminologien, så vi tek gjerne imot innspel til endringar, avrundar Ragnhild.

Aktuelt,

Termportalen deltar på EAFTs toppmøte!

Bilde: EAFT/AET

EAFT står for European Association for Terminology og er den europeiske terminologiforening.

27.-29. november 2025 organiseres EAFTs 12. terminologiske toppmøte i Innsbruck, Østerrike. Temaet i år er terminologisk planlegging i Europa.

European Association for Terminology (EAFT) er en profesjonell medlemsorganisasjon som arbeider for å fremme flerspråklighet gjennom terminologiarbeid og som bidrar til å sette standarder for terminologisk praksis i Europa. EAFT er også en viktig plattform for profesjonalisering og synliggjøring av terminologi, samt for tilrettelegging for internasjonalt fagsamarbeid på tvers av organisasjoner. Termportalen er medlem av EAFT.

Dette toppmøtet vil samle terminologer fra nesten alle europeiske land for å diskutere terminologi, med vekt på terminologisk planlegging. Det blir rundebordsamtaler og presentasjoner for å utveksle idéer og mønsterpraksis innen terminologi rundt blant annet følgende temaer:

•Terminologisk innsats når et land har flere offisielle språk

•Rollen til terminologisk opplæring

•Neologismer og orddanning i Europa i dag

•EU-medlemskap og terminologiplanlegging

•Terminologi og KI

Det norske terminologimiljøet vil være bredt representert. Førsteamanuensis Marita Kristiansen (Senter for norsk fagspråk, UiB) skal holde et innlegg om grunnlaget til språkplanlegging ved integrering av terminologiske strategier, mens professor emeritus Johan Myking (UiB) skal snakke om utfordringene ved koordinering av terminologi i land med flere offisielle språk. To terminologer fra Termportalen vil også være til stede.

Aktuelt, ,

Lurer du på en valg-term? – nå finnes en rekke valg-begreper i Termportalen

Valgdagen nærmer seg. Enten du skal forhåndsstemme eller avgi en valgtingsstemme kan du lære mer om valget gjennom begrepene som nå er publisert på Termportalen.no.

(Kilde: Colourbox.com)

I den norske offentlige forvaltningen finner vi en rekke fagbegreper. Det er viktig at vi har et presist språk når det er snakk om hvordan det offentlige Norge skal driftes. Offentlig forvaltning spenner bredt, og tar for seg mange ulike fagfelt.

Derfor har Termportalen nå publisert en termbase tilknyttet nettopp dette feltet.

Høyaktuelle valg-begreper

Det er ikke tilfeldig at Termportalen publiserer denne termbasen akkurat nå, da den inneholder en rekke begreper tilknyttet den norske valgordningen og er særs aktuell i forbindelse med det nært forestående stortings- og sametingsvalget høsten 2025.

Så langt består termbasen av begreper og termer som er gjengitt fra Stortingets og Valgdirektoratets egne ressurser i dialog med dem.

Begrepene som er i termbasen i dag, tar utgangspunkt i Regjeringens oversikt over departementer, Stortingets ordbok, Valgdirektoratets ordliste for valgmedarbeidere og informasjonsbrosjyrer for velgere

Terminologer ved Termportalen har samlet inn terminologi fra forvaltningens egne ordlister og termlister for å tilgjengeliggjøre disse begrepene gjennom Termportalen til et bredere publikum. Termbasen har ingen tilknyttet termgruppe og blir administrert av Termportalens terminologer.

Skal dekke store deler av forvaltningen

Målet er at denne termbasen etter hvert skal dekke begreper fra store deler av forvaltningen.

Termene er de samme som de Stortinget.no og Valgdirektoratet bruker, og definisjonene er basert på egne forklaringer, men er terminologisk bearbeidet av terminologer ved Termportalen. På grunn av denne framgangsmåten i arbeidet, har vi valgt å registrere mange av faguttrykkene som tillatte termer heller enn anbefalte.

På sikt er målet å forankre disse termene ved hjelp av fagpersoner på de ulike feltene. Termbasen vil være en god ressurs for alle som skal forholde seg til offentlige organer og prosesser i Norge.

Termbasen benytter seg av bruksområder for å markere hvilken del av forvaltningen et begrep hører til i. Hvilket bruksområde et begrep hører til, finner du nederst i termpostene.

I termbasen finner du blant annet begreper som valgdistrikt, kandidatkåring og Valgdirektoratet. Du kan søke i termbasen på Termportalen.no.

Godt valg!

Aktuelt, ,

Ny termbase: Avløsertermer

Den nyeste termbasen i Termportalen er ikke som andre termbaser. Avløsertermer-basen er Termportalens egen innsats for å hurtig få på plass norske termer for dagsaktuelle begreper hvor det i hovedsak blir benyttet termer på engelsk. Målet er å få på plass norske avløsertermer før de engelske termene får et for godt fotfeste. Nå er denne termbasen tilgjengelig på termportalen.no.

– Jo tidligere norske termer blir lansert, jo større er nemlig sjansen for at de får gjennomslag, sier Åse Wetås, direktør i Språkrådet.

KJØLEFERIE: Atlanterhavsveien (Kilde: Colourbox.com)

Engelske termer i vinden

Avløsertermer kommer til å ta for seg begreper som er i vinden med engelsk term. Etter hvert som det dukker opp aktuelle begreper med engelske termer, kommer Termportalen til å forsøke å finne gode avløsertermer på norsk. Termportalens terminologer benytter seg av faglige relevante kilder for å finne fram til et godt alternativ på norsk.

Dermed dekker ikke termbasen et spesifikt fagfelt, men den skal fungere som et ekspressløp for å finne norske avløsertermer for høyaktuelle begreper som diskuteres i engelsk språkdrakt.

Samarbeid med Språkrådet

Språkrådet har lenge hatt en egen kategori på deres side for innsendte språkspørsmål som går på norske termer og avløserord. Nå ønsker også Termportalen å kunne være raskt ute med å komme med norske alternativer til dagsaktuelle fagbegreper som dukker opp med engelsk term. Vi vil derfor samarbeide tett med Språkrådet om å fange opp relevante begreper og å foreslå en norsk avløserterm.

SPRÅKRÅDETS DIREKTØR: Åse Wetås mener en avløsertermbase er en god idé. Foto: Oda Hveem

– Engelsk har svært høy prestisje, så når nye engelske termer dukker opp i den offentlige samtalen, er det mange som ikke tenker over at det er mulig å uttrykke det samme med norske termer, forteller direktør i Språkrådet, Åse Wetås, og kaller Avløsertermer-basen en god idé.

– Derfor er det en veldig god idé å opprette en avløsertermbase i Termportalen. Avløsertermbasen synliggjør at det norske språket duger til å formidle fagkunnskap – ikke minst fordi termene som foreslås, er belagt i faglige kilder.

Språkrådet-direktøren er også positiv til at Termportalen nå kan være raskere ute med å finne norske alternativer:

–  Det er også flott at avløsertermbasen gir språkbrukerne tilgang på norske alternativer før de engelske har rukket å bli enerådende. Jo tidligere norske termer blir lansert, jo større er nemlig sjansen for at de får gjennomslag.

Tre publiserte begreper

Foreløpig inneholder termbasen tre begreper, nemlig våpenliggjøring, klimaangst og kjøleferie. Begrepene våpenliggjøring og kjøleferie finnes nå under toppdomenet samfunnsfag, mens klimaangst ligger under naturvitenskap og teknologi.

Etter hvert vil det kanskje være aktuelt for de ulike termgruppene som er tilknyttet Termportalen å ta til seg begrepene fra Avløsertermer, for å gi de en enda bedre faglig forankring og sette dem inn i en større faglig sammenheng.

Gjennom Avløsertermer vil Termportalen bli mer påkoblet det som rører seg og raskere kunne bidra til å finne en dekkende norsk term.

Ta gjerne kontakt på e-post til termportalen@uib.no dersom du har et begrep som mangler en god norsk avløserterm.

Avløsertermer finner du på termportalen.no

Aktuelt, , , ,

Ny termbase i Termportalen: Kjønnsforskning

Nå er også en termbase for kjønnsforskning fritt tilgjengelig på Termportalen.no. Termbasen inneholder i underkant av 50 sentrale begreper og har termer på bokmål, nynorsk og engelsk. Termene har også norske definisjoner. Basen inneholder begreper som blant annet femininitet, binær motsetning og transkjønn.

Termbasen er et resultat av terminologiprosjektet «Fagtermer i kjønnsforskning» som ble gjennomført i kjønnsforskningsmiljøene ved fire norske universiteter, og målet har vært å styrke bruken av norsk fagspråk i forskning på og undervisning i kjønn. Basen har tidligere vært tilgjengelig via Språkrådets termwiki, som nå er avviklet.

Prosjektet har sin base ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK) ved Universitetet i Oslo (UiO), men er også forankret i kjønnsforskningsmiljøene ved Universitetet i Bergen (UiB), UiT Norges arktiske universitet og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Vi kommer tilbake med et lengre oppslag om termbasen senere. For søk i termbasen, gå til termportalen.no.

 

Aktuelt

Ny termbase: Statens vegvesens norsk-engelske termbase

Nylig publiserte Termportalen Statens vegvesens norsk-engelske termbase. Termbasen har opprinnelig vært tilgjengelig gjennom Språkrådets termwiki, som nå er lagt ned. I forbindelse med at termbasen er flyttet over til Termportalen, har det også blitt gjort et større redigeringsarbeid. Blant annet har termbasen nå også fått termer på nynorsk.

Ansvarlig for termbasen og redigeringen av denne er Språkrådgiver Kristin Årskaug, som jobber i kommunikasjonsstaben til Vegdirektoratet. Hun har gjort et omfattende arbeid med kvalitetssikring og tilpasning av dataene til Termportalen.

Kristin Årskaug er språkrådgiver i Statens vegvesen.

Termbasen ble først opprettet i 2013, og rettet seg opprinnelig mot de som arbeider innen veg- og trafikkforvaltning og oversettelse til engelsk innen Vegvesenets mange områder. Årskaug forteller at Statens vegvesen er en stor organisasjon som dekker svært ulike fagfelt, noe termbasen bærer preg av. I denne termbasen vil du kunne finne både ABS-bremser, gang- og sykkelvei, pendler, fareskilt, vannbasert filmdannende skum og kjøre- og hviletidsbestemmelsene.

I dag har termbasen rundt 1250 begreper med termer på både engelsk, bokmål og nynorsk, samt definisjoner. Nye begreper vil legges til ved behov.

Årskaug sier at termbasen har hatt svært mange brukere så langt, og at de er glade for at termbasen nå har fått et nytt hjem.

– Spesielt med tanke på oversettelse til engelsk er det nyttig for oss å ha samlet disse på ett sted slik at vi kan være konsekvente i vår kommunikasjon med brukere og samarbeidspartnere. Samtidig håper vi at termbasen også kan være nyttig for eksterne brukere.

Gjennom å være en del av Termportalen, vil denne termbasen nå være tilgjengelig for alle som trenger å finne norske eller engelske termer knyttet til veg og trafikk.

*

Du kan søke i denne termbasen ved å gå inn på Termportalen.no. Sett bryteren på Termbase, trykk på Alle termbaser, og velg deretter Statens vegvesens norsk-engelske termbase fra listen. Det er også mulig å søke direkte fra termbasens egen informasjonsside på termportalen.no

 

 Statens vegvesens norsk-engelske termbase

  • Domene: Samferdsel
  • Språk: nynorsk, bokmål og engelsk
  • Antall begreper: 1244  (per feb. 2025)
Aktuelt

Siv Saure loser EU-språket trygt til Noreg

VIKTIG JOBB: Siv Saure er terminolog i Utanriksdepartementet.

Mengda EU-terminologi som må omsetjast til norsk er stadig aukande, og det tar sin terminolog å halda styr på alt. I Utenriksdepartementet er det Siv Saure som held i dei terminologiske trådane. 

Saure har språkfagleg utdanning, med hovudvekt på engelsk, og er statsautorisert translatør. Omsetjingsverksemda blei hennar veg inn i departementet. 

– Eg jobba i mange år som omsetjar på den private marknaden. Så blei det utlyst ei prosjektstilling som omsetjar og tekstrevisor i Utenriksdepartementet, seier Saure til Termportalen aktuelt. 

Då prosjektstillinga nærma seg slutt, var den dåverande terminologen i staben i ferd med å pensjonera seg, og Saure fekk tilbod om å få terminologisk opplæring. Resten er historie: Sidan 2016 har ho arbeidd som terminolog i departementet. 

Ein stor del av dagane til Saure går til arbeidet med Utenriksdepartementet sin EU-termbase, som blir kontinuerleg utvida og vidareutvikla. Den ligg tilgjengeleg på termportalen.no. 

–  Basen består av termar frå EØS-regelverk, og dei termane er på engelsk, fransk og norsk, fortel Saure. 

Termbasen inneheld i skrivande stund nesten 44 000 termpostar. 

Seksjonen Saure er del av består av elleve interne og ti eksterne omsetjarar og ein terminolog, altså ho sjølv, og omset alt av direktiv, forordningar og avgjerder som blir vurderte som relevante for EØS-avtalen. 

–  Alle termane i vår base er brukte i det regelverket på eitt eller anna tidspunkt, seier Saure. 

– Det må vera ein viss konsekvens i termbruken ut ifrå kva som er brukt i tidlegare tekstar. Dei bygger på kvarandre, legg ho til.  

70 bruksområde

–  EØS-avtalen er vidtfemnande, så vi opererer med 70 bruksområde, og dei er definerte etter dei ulike områda EØS-avtalen dekker, legg ho til. 

Ei utfordring er sektorovergripande regelverk, som ikkje lett kan plasserast berre under eitt bruksområde. Nokre termpostar blir derfor merka med fleire slike område. 

– Vi jobbar litt annleis enn andre folk som jobbar med terminologi, rett og slett fordi basen er sett opp med bruksområde parallelt med EØS-avtalen, seier Saure. 

Den største tekstmengda finn ein på området transport, som inkluderer både luftfart, jernbane og vegtransport. Deretter kjem tekstar som har med matproduksjon og dyrehald  å gjera. Sjølv om Noreg ikkje er med i den felles landbrukspolitikken til EU, er det likevel mange tekstar frå dette området som må omsetjast til norsk. 

I tillegg kjem store tekstmengder på finansområdet, med til dømes bank- og forsikringsverksemd og verdipapirhandel. 

– Vi handterer òg terminologi på så forskjellige område som miljø, statistikk, lækjemiddel, opphavsrett og personvern, berre for å nemna nokre, seier Saure. 

Godt ekspertsamarbeid

Omsetjarane har ansvaret for å ekserpera og legga inn termkandidatar i basen. 

– Viss det er veldig tung fagterminologi, får dei termvala klarerte av faginstansane som eig teksten. Så er det min jobb å kontrollera at alt er på plass, og at alt er konsekvent med tidlegare termbruk som vi har fått godkjent, seier Saure. 

– Min jobb er å godkjenna termane når dei er heilt avklarte med fagfolka, legg ho til. 

Omgrep som ikkje er sentrale i ei rettsakt er ofte allereie definerte når Saure og omsetjarane får dei på bordet. Då må dei forhalda seg til den etablerte definisjonen. 

– Dei termane som blir brukte i fagmiljøa i Noreg stemmer ikkje alltid overeins med definisjonen. Det kan bli diskusjonar, seier Saure.  

– Vi har veldig gode og samarbeidsvillige fagmiljø som har eigarskap til tekstane, legg ho til. 

Område dominert av engelsk

UD-terminologen fortel om utfordringa med fagområde der dei engelske termane dominerer nærmast fullstendig. Ho nemner terminologien knytt til verdipapirhandel som døme. 

– Der kan det vera vanskeleg å finna fornuftige løysingar på norsk, seier Saure. 

Eit døme frå dette bruksområdet er omgrepet short selling, frå UD sin EU-termbase. Der er den engelske termen så hyppig brukt på norsk at omgrepet har fått termen shortsalg på bokmål, med ein merknad om at termar som blankosalg, mangelsalg, stuttsalg og kortsalg òg er i bruk. 

Ein annan metode, som dei òg har brukt ein del i omsetjinga av finansterminologien, er å laga ei beskrivande omsetjing av omgrepet, for så å setja den engelske termen i parentes bak. 

Fagrådsmedlem

Saure er òg medlem av Termportalen sitt fagråd. Der sit ho med representantar for mange av dei ressursane som er med i Termportalen. 

– Fagrådsarbeidet er veldig interessant, og folka er veldig entusiastiske, seier Saure. 

– Vi skal på ein måte vera eit overordna, rådgivande organ. Det går meir på strategi. Vi sit ikkje og diskuterer termar, for å seia det sånn, legg ho til. 

Aktuelt, Ymse, , ,

Eit arbeidsliv i standardiseringa og terminologien si teneste

FAGSPRÅKS-NESTOR: Håvard Hjulstad har bidratt til å gjera norsk terminologi tilgjengeleg på ei rekke fagområde. (Foto: Standard Norge)

Termportalen presenterer den neste tida eit utval fagfolk som speler eller har spelt ei viktig rolle i fagmiljøet for terminologi og fagspråk. Håvard Hjulstad (74) er blant dei som har brukt store delar av sitt liv og virke på utviklinga av norsk fagspråk. 

Hjulstad sitt arbeid med terminologi tok til for over 50 år sidan. 

– Det byrja eigentleg med Norsk landbruksordbok, der eg byrja som medredaktør i 1970, seier han til Termportalen.  

Til og med 1979 arbeidde han med landbruksordboka, som enda opp med vel over 20 000 oppslagsord.  

– Ho er utgitt på Samlaget og har oppslag både på bokmål og nynorsk, seier Hjulstad. 

“Galen hylle”

Med studiestart i 1969, blei det ikkje mykje studietid før han òg gjekk i gang med terminologi og ordbokarbeid. At det var nettopp terminolog og omsetjar Hjulstad skulle bli, var ikkje heilt intuitivt ut ifrå studieretninga han valde: Han har eit mellomfag i indoiransk språkvitskap, eitt i samanliknande indoeuropeisk språkvitskap og eit grunnfag i germansk språkvitskap. 

– Det var historisk språkvitskap eg studerte, og det mest moderne språket eg var borti i den samanhengen, var gammalnorsk, spøker Hjulstad. 

– Sidan eg byrja med ordbokarbeid samtidig med studiet, veit eg ikkje om det var jobben som var på galen hylle, eller om det var studiet. Det blei meir ordbøker og terminologi etter kvart, legg han til. 

Datamaskinell språkbehandling

Frå 1979 fekk Hjulstad jobb ved det som den gongen heitte Prosjekt for datamaskinell språkbehandling (PDS), knytt til Nordisk institutt ved Universitetet i Bergen. 

– Det var starten på det som etter kvart blei Norsk termbank, seier Hjulstad. 

Han fortel at PDS blant anna arbeidde mykje forskjellig, blant anna datamaskinelle metodar til språkvitskaplege føremål. 

– Ordbøker og terminologi var ein bit av det, seier Hjulstad. 

Rådet for teknisk terminologi

I 1985 gjekk Hjulstad over til å jobba i Rådet for teknisk terminologi (RTT), som laga og gav ut fagspråklege ordbøker for enkeltfag. Hjulstad blei konstituert som generalsekretær i RTT i 1987, og han leia organisasjonen fram til 2001. 

– Då var det ikkje liv laga lenger, dessverre. Det blei heilt klinkande klart at det ikkje gjekk an å driva med den aktiviteten vi dreiv med, basert på lønnsemd, seier han. 

Då konkursen var eit faktum kjøpte forlaget Vigmostad og Bjørke AS RTT-materialet for å sikra innhaldet. Dermed kjem RTT framleis nye generasjonar brukarar til nytte; brorparten av RTT-materialet er tilgjengeleg som søkbar historisk ressurs i Termportalen.  

Hjulstad er heller ikkje heilt ferdig med RTT: Han er hyra inn av Termportalen for å gå gjennom materialet den neste tida.  

Standardisering og terminologi

Etter tida i RTT var Hjulstad sjølvstendig næringsdrivande ei stund. 

– Så fekk eg eit prosjekt som eigentleg var knytt til europeisk standardisering, seier Hjulstad. 

Han fortel at arbeidet var lagt til sekretariatet for ei fokusgruppe for kulturelt mangfald. Det gjekk blant anna på å kartlegga europeiske teiknsett og stavekontrollsystem av ymse slag. 

– Den europeiske gruppa eg var medlem av såg på alt som var i gang av IT og kulturelt mangfald i Europa. Den jobben var plassert i forløparen til Standard Norge, seier han. 

I 2003 blei Standard Norge oppretta, som ei samanslåing av fire eksisterande organisasjonar.  Hjulstad blei involvert i mykje av Standard Norge sitt arbeid med terminologi. 

– Det er jo terminologi i alle standardar. Standardane blir jo omsette, og du får samsvarande terminologi på fleire språk, seier han. 

– Det er eit stort terminologiarbeid som skjer i standardiseringa, både nasjonalt og internasjonalt. 

Hjulstad arbeidde i Standard Norge til han pensjonerte seg i 2019, men pensjonisttilværet stoppar han ikkje frå å ta på seg nokre oppdrag her og der. 

– Eg kallar meg hobbypensjonist, spøker han. 

Hindrar tvitydigheit

Hjulstad er tydeleg på at terminologi og fagspråk framleis er eit viktig område. 

– Det blir stadig meir og meir viktig. Vi kommuniserer meir, og eit vesentleg poeng her er at vi kommuniserer via maskiner, seier han. 

Han trekker fram at maskiner er endå meir avhengige av eintydigheit, enn det menneske er. 

– Det dyttar fram behovet for utviklinga av eintydig terminologi, seier Hjulstad. 

– Både i standardisering og samfunnet elles er det heilt sentralt at ein er einig om kva ein snakkar om. Det  å fjerna tvitydigheit og forvirring i kommunikasjonen er det terminologiarbeid dreier seg om i det store og heile, avsluttar han. 

Aktuelt,

Termportalen sitt fagråd

Fredag 15. november tek Termportalen i mot det nasjonale fagrådet sitt. På møteplanen står blant anna prioritering av nye fagområde, bruk av KI i terminologiarbeidet, brukarerfaringar frå eit omsetjarperspektiv og integreringa av SNOMED CT i Termportalen.

Termportalens nasjonale fagråd består av fagpersonar som samla gir ein brei kompetanse som er viktig i arbeidet med å vidareutvikle den nasjonale infrastrukturen for terminologi. Du kan lese meir om fagrådet og kven som er medlemmer på Termportalens nettsider.

Fagrådet samla til møte januar 2024.

Fagrådet gir både faglege og strategiske råd i tråd med eit eige mandat.

Aktuelt

Ny termbase: Termbase for oversettelses- og tolkeforskning 

Termportalen har nylig hatt gleden av å publisere Termbase for oversettelses- og tolkeforskning, som inneholder viktige termer og definisjoner på bokmål, nynorsk og engelsk. Termene dekker ulike områder innen oversettelses- og tolkeforskning, for eksempel teori, modaliteter og teknologi.  

Oversettelses- og tolkeforskning er ifølge termbasen selv “En akademisk disiplin som undersøker gjengivelse av meningsinnhold mellom ulike modaliteter og/eller semiotiske system”. Med andre ord studerer man prosessene som finner sted når man tolker eller oversetter mellom to språk.  

Det er en arbeidsgruppe fra Norsk forening for oversettelses- og tolkeforskning som er ansvarlig for basen. De uttaler at de er veldig glade for å endelig ha publisert sine første termer.  

Sandra Halverson leder termgruppen for oversettelses- og tolkeforskning  (Foto: Universitetet i Agder)

Professor Sandra Halverson (UiA), som leder arbeidet, forteller at feltet lenge har manglet en systematisk utarbeidet terminologi på norsk. Dette har blitt et økende problem ettersom nye studietilbud og stadig flere studenter skriver om oversettelse og tolkning på norsk.  

Hun trekker også fram hvor viktig Termportalen har vært for arbeidet med å utvikle denne terminologien: 

–  Samarbeidet med Termportalen gjør det mulig for fagfeltet å ta tak i utfordringen. Vi setter stor pris på utmerket støtte og veiledning fra Termportalen i alle ledd i prosessen. 

Foreløpig er det publisert 50 termer, men arbeidsgruppen jobber videre og vil publisere nye termposter fortløpende. På sikt er planen å også inkludere termer på norsk tegnspråk, enten gjennom bilder eller korte videoopptak.  

Du kan søke i denne termbasen ved å gå inn på Termportalen.no. Skru bryteren på  «Termbase», trykk på «Alle termbaser» og velg deretter termbasen fra listen som kommer opp.

Aktuelt, ,