Skip to main content

Arbeidsseminar om begrepsrelasjoner – gjesteinnlegg av Sandra L. Halverson

Mandag 3. februar møttes Forening for oversettelses- og tolkeforskning (FOT) sin arbeidsgruppe for terminologi til et dagsseminar på OsloMet. Leder for seminaret var Marita Kristiansen, fagspråks- og terminologiforsker og leder for Termportalen ved UiB (Termportalen).

VISUALISERING AV BEGREPSRELASJONER: Magnhild og Ika Kaminka.

Terminologigruppen har vært i aktivitet i drøye to år og har jobbet tett med Termportalen under oppretting og tilrigging av arbeidet. Gruppen har også fått hjelp til kvalitetssikring av arbeidet i en tidlig fase. Det var naturlig å ta kontakt igjen når et nytt behov meldte seg.

Så langt i arbeidet, har gruppen benyttet seg av standardverktøy (Excel-ark) for å dokumentere arbeidet og systematisere termer, definisjoner og kommentarer. Etter hvert som omfanget vokste, ble det klart at det trengtes et verktøy for å systematisere og visualisere relasjonene mellom begrepene. Relasjonene ble diskutert underveis som en naturlig del av definisjonsskriving, men gruppen hadde ikke systematisert relasjonene eller lagt informasjon om dem inn i termpostene. Det gjorde det vanskelig å finne tilbake til tidligere avklarte relasjoner for å bygge videre på dem.

For å komme i gang med tematikken, holdte Marita Kristiansen en kort forelesning om begrepsrelasjoner. Det ble vist til ressurser som gruppen har brukt tidligere, Termlosen og nettkurset Begrip begrepene, begge tilgjengelig på Språkrådet sine nettsider (Arbeid med terminologi og begreper – Språkrådet). Flere ulike typer begrepsrelasjoner og eksempler på definisjoner ble gjennomgått og det var svært nyttig for gruppen å få frisket opp og oppdatert kunnskapen.

Etter denne gjennomgangen, fikk gruppen øve seg på å etablere relasjoner blant et sett med begreper som var kjent for alle, fra et hverdagslig domene. Ved hjelp av gule lapper og store flater fikk gruppen øve seg i å identifisere begrepsrelasjoner for å kunne systematisere termene.

GODT HUMØR ER VIKTIG: Sandra L. Halverson, Ika Kaminka og Magnhild Rød Michaelsen

 

 

OG DET HJELPER Å DISKUTERE: Sandra, Ika og Magnhild

 

 

 

 

 

Overgangen var ikke stor da gruppen ble presentert for et digitalt verktøy (Miro) som bygger på et lignende visuelt utrykk og som kan brukes for å plassere begreper og relasjoner i et helhetlig system.

Et enkelt eksempel kan være klargjørende her (se figur 1). I oversettelses- og tolkeforskning skiller et viktig begrepspar mellom en kildetekst (tekst som danner utgangspunkt for en oversettelsesprosess’) og en måltekst (tekst som er resultat av en oversettelsesprosess). Dette er visualisert i programmet med en hierarkisk relasjon mellom ‘tekst’ som overbegrep, og ‘kildetekst’ og ‘måltekst’ som underbegrep. I arbeidsoversikten er overbegrepet markert i en annen farge for å minne gruppen om at begrepet er ennå ikke definert i termbasen. Dette utsnittet viser bare et lite utdrag og en nokså enkel relasjon, slik den er identifisert i denne fasen av gruppens arbeid. Det kan tenkes at dette hierarkiet vil måtte utvikles for å få inn flere begreper i ulike ledd etter hvert.

Figur 1- Eksempel på begrepsrelasjon fra Termbase for oversettelses- og tolkeforskning

Arbeidsseminaret var lærerikt både som oppfrisking og oppdatering av kunnskap om begrepsrelasjoner og som opplæring i et digitalt verktøy. Men kanskje enda viktigere er erkjennelsen av at arbeidet førte til viktige diskusjoner i gruppen om behovet for ytterligere presiseringer i eksisterende definisjoner og om viktigheten av å ha oversikt over begrepsrelasjoner og av å jobbe aktivt med disse når man jobber med termbaser av et visst omfang. Dette seminaret blir definitivt med på å heve kvaliteten av gruppens arbeid på kort og lang sikt.

BEGREPSSYSTEMET TAR FORM: Claudia Förster Hegrenes og Kristina Solum

 

 

 

 

 

 

 

 

Om arbeidsgruppen

Medlemer i terminologigruppen er: Sandra L. Halverson (UiA), Claudia Förster Hegrenæs (NHH), Magnhild Rød Michaelsen (OsloMet), Hanne Skaaden (OsloMet), Kristina Solum (OsloMet) og Ika Kaminka (Norsk Oversetterleksikon).

Gruppen møtes en gang i måneden, og er bistått av en referansegruppe bestående av Åse Johnsen (UiB) Arnfinn Murovik Vonen (OsloMet) og Ingrid Simonnæs (NHH).

Termbase for oversettelses- og tolkeforskning er publisert på Termportalen.no og inneholder per i dag 38 begreper med termer på engelsk, bokmål og nynorsk.

 

 

Blogg,

Gjesteblogg av Erlend Hem

Forleden hørte jeg en språkdebatt i Dagsnytt 18. En biologiprofessor ved Universitetet i Oslo mente at det var nytale når ordet «jomfruhinne» var erstattet med «skjedekrans». Hans motdebattant hadde her de beste kortene. Problemet med ordet «jomfruhinne» er at det inneholder to myter: at det er en hinne og at den kan si om noen er jomfru. Å bytte ut «jomfruhinne» med «skjedekrans» er mer i tråd med den anatomiske virkeligheten og vi kvitter oss med et syn på kvinnelig seksualitet som hører fortiden til. Den medisinske betegnelsen på denne kroppsdelen er hymen, mens allmennordet kan være skjedekrans.

SPRÅKBEVISST MEDISINER: Professor Erlend Hem er leder av Gruppe for norsk medisinsk fagspråk og instituttleder i Legeforskningsinstituttet.

Jeg hadde en annen sak på pulten nylig. På helsestasjoner, fastlegekontorer og i barneavdelinger kan man ofte høre det engelske uttrykket «failure to thrive». Det brukes om småbarn som vokser dårlig. Barnet trives ikke, det er ofte slapt, irritabelt og utilpass. Men hvorfor bruker vi «failure to thrive» og ikke et godt norsk uttrykk? Gode norske medisinske faguttrykk kan bidra til bedre forståelse av helse og sykdom hos både pasienter, pårørende og publikum. Jeg så nærmere på saken sammen med en professor i barnesykdommer. Vi kom fram til at «sviktende utvikling» er en passende norsk betegnelse. Det er et presist, klart og dekkende.

Disse to eksemplene viser hvordan ord og uttrykk innen helsespråket kan utvikle seg på en god måte. Min erfaring etter 30 år i den medisinske fagspråkbransjen er at fagfolk gjerne tar norske termer i bruk. Men de synes ofte at det er vanskelig å lage avløserord selv. Det er likevel avgjørende viktig å trekke dem med i arbeidet. Man trenger å samle kompetansen slik at helsepersonell og språkfolk finner gode løsninger sammen. Gruppe for norsk medisinsk fagspråk har tatt en slik rolle i nært samarbeid med blant andre Språkrådet og Tidsskrift for Den norske legeforening. Men det er behov for sterkere forankring og organisering. Det er en av grunnene til at vi ønsker Termportalen varmt velkommen.

I juni 2023 la regjeringa fram en Handlingsplan for norsk fagspråk i akademia. Men de hadde glemt et av Arbeiderpartiets fineste slagord: Alle skal med. Det står nemlig i punkt 12 at man vil «Styrkje tilskottsordninga for norskspråklege forskingstidsskrift». Det høres bra ut, men det viser seg at ordninga kun gjelder tidsskrift innen humaniora og samfunnsvitenskap. Jeg er redaktør i tidsskriftet Michael, som er et vitenskapelig tidsskrift for samfunnsmedisin og medisinsk historie. Vi har drevet på ren idealisme i over 20 år. For å bruke et moteuttrykk: Det er ikke bærekraftig. En slik tilskuddsordning bør gjelde alle relevante fagfelt som utgir norskspråklige vitenskapelige tidsskrifter med åpen tilgang. Jeg har tatt opp saken med Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse. Uten svar foreløpig.

Erlend Hem

erlend.hem@medisin.uio.no

Blogginnlegget er basert på innlegg holdt under lanseringen av Termportalen ved Universitetet i Bergen 8.9.2023

Blogg,

Til minne om Rune Kyrkjebø

Rune Kyrkjebø

Med 2024 så vidt i gong var planen å kommentere tildelingsbreva til universiteta og høgskulane som kom rett før jul. Tildelingsbreva viser nemleg at regjeringa meiner alvor med handlingsplanen for norsk fagspråk i akademia som vart lansert i juni. Både krav om norskkompetanse for tilsette og gode modellar for samarbeid om terminologiutvikling mellom institusjonane og Termportalen er framheva.

Men dette må vente til seinare. I jula fekk me nemleg den frykteleg vonde og triste bodskapen om at vår kjære kollega Rune Kyrkjebø døydde 22. desember.

Eg er ikkje den rette til å skrive eit minneord om Rune. Til det kjente eg han ikkje godt nok til å gjere han rettferd. Men eg vil gjerne få seie nokre ord om korleis han har vore viktig for arbeidet med norsk terminologi som eg no er ein del av.

Første gong eg møtte Rune i terminologifagleg samanheng var då eg var forskar ved Norges Handelshøgskole og me søkte samarbeid med Universitetet i Bergen (UiB) for teknisk drift av Termportalen. Termportalen-prosjektet var då ein arbeidspakke i CLARINO-prosjektet[1] ved UiB. Rune kom ut til oss på NHH for å diskutere korleis Universitetsbiblioteket (UB) kunne bidra til å huse den digitale terminologiske infrastrukturen me var i ferd med å byggje opp ved NHH (sjølv om eg ikkje trur me snakka om den som «digital» den gong). UB har nemleg ansvar for å huse ei rekkje spesialsamlingar, både fysiske og digitale, og deriblant Språksamlingane til UiB, der terminologien no også bur.

RUNE TEK I MOT SPRÅKSAMLINGANE. Foto: Rune Nielsen (bt.no 02.09.2016)

I arbeidet med å sikre at Termportalen fekk ein fysisk heim på UB, var Rune sentral som UB sin «mann» i CLARINO. Gjennom CLARINO+ kunne arbeidet fortsetje like fram til UiB fekk eiga finansiering til å vidareutvikle Termportalen som digital infrastruktur og fagmiljø.

Det var også på grunn av Termportalen eg nok ein gong møtte Rune. Som nytilsett terminolog på UB fekk eg Rune som kollega og mentor, og han var den som geleida meg igjennom både administrative rutinar og lunsjvanar på biblioteket. På sitt lågmælte, rolege og blide vis tok han i mot – og forklarte med stort tolmod.

Rune hadde mykje kunnskap som han var raus med å dele. Han kunne både historia innad på UiB, men også nasjonalt og internasjonalt. Og han var heilt sentral i planane om å vidareføre arbeidet med CLARINO og dei behova me har for forskingsinfrastruktur for språkdata ved UiB og nasjonalt. For terminologiarbeidet som no skjer ved Termportalen er CLARINO ein viktig føresetnad. Blant anna treng me CLARINO til å gjere tilgjengeleg fagspråklege tekstkorpus og medietekstar for å fange opp termdanning for omgrep på ei rekkje område.

Å miste Rune er derfor eit stort tap for oss som skal jobbe vidare med desse arbeidsområda. Me kjem til å merke det godt at han no er borte.

Tankane går til Tone Merete, borna og resten av familien i sorga. Dei har mista så uendeleg mykje meir.

[1] Common Language Resources and Technology Infrastructure Norway, https://repo.clarino.uib.no/xmlui/

Blogg