Skip to main content

Eit fagfelt med mykje historie i Bergen

LANG RØYNSLE: Johan Myking er professor emeritus ved UiB.

Termportalen presenterer den neste tida eit utval fagfolk som speler eller har spelt ei viktig rolle i fagmiljøet for terminologi og fagspråk. Ein av dei som har prega fagspråkmiljøet i ei årrekke er Johan Myking, professor emeritus frå Universitetet i Bergen (UiB).  

– Eg kom inn i dette her som ganske fersk nyutdanna filolog i 1985, seier Myking. 

Den gongen blei han med på eit prosjekt som handla om fornorsking av oljeterminologi ved det som i mange år heitte Norsk termbank.  

– Det var mange filologar som blei engasjerte i det prosjektet, fortel han vidare. 

Sidan gjekk Myking vidare til å bli førsteamanuensis ved Nordisk institutt ved UiB og seinare skriva doktorgrad innanfor oljeterminologi. Etter opprykk til professor var han frå 2011 til 2018 instituttleiar ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium ved UiB, før han gjekk av med pensjon i 2019. I fire år var han òg leiar for Språkrådet sitt fagråd for fagspråk og terminologi. 

Tilgjengeleg i Termportalen

Det tidlege arbeidet med fornorskinga av oljeterminologien munna ut i det som no er NOT-basen, som no ligg tilgjengeleg i Termportalen. 

– NOT-basen var eit produkt av arbeidet med oljeterminologi, supplert med andre terminologiprosjekt på  1990-talet. Han blei utvikla som ei abonnementsordning for oljebransjen og blei seinare marknadsført på CD, fortel Myking. 

Dei siste åra har ikkje termbasen blitt oppdatert, og han er såleis å rekna som ein historisk ressurs. 

– Dette er òg historia om datateknologi som har utvikla seg, seier Myking. 

Han fortel at dei i starten la terminologi over på vanlege filer i eit stormaskinsystem, og for så å supplera den norske terminologien med engelsk og omvendt, der det mangla noko. 

– Så har det vore raffinert seinare, etter kvart som ein hadde ledig tid, legg Myking til. 

Historisk kontinuitet

– Når Termportalen no er kommen til Bergen, går det ei lang historisk linje her, seier Myking. 

Han trekker fram terminologisk samarbeid mellom UiB og fagspråksmiljøet på Noregs handelshøgskule (NHH). Med relokaliseringa av Termportalen til UiB, var ringen på eit vis slutta. 

– Termportalen kom jo til UiB frå NHH. Så Termportalen er noko nytt, men det er likevel ikkje heilt nytt. Det ligg ein historisk kontinuitet der, seier emeritusprofessoren. 

– Eg trur ikkje UiB hadde vore i stand til å møta dette behovet om det ikkje var for to grunnar, overføringa av Språksamlingane i 2016 og historia med kvalifiserte folk som har jobba med terminologi, legg han til. 

Sikrar eit levande språk

Myking meiner at arbeid med terminologi og fagspråk både er og har vore viktig. 

– Viss norsk språk skal vera fullt utvikla og brukande til alle føremål, så må det vera terminologi på norsk, og det må koplast til det internasjonale, seier han. 

Han trekker fram at universitets- og høgskulesektoren speler ei viktig rolle i dette arbeidet, og at ein slik jobb krev menneskeleg arbeidskraft for å laga termane og definisjonane. 

– Dette må gjerast av menneske. Dette kan ikkje kunstig intelligens gjera for oss. Det er berre menneske som kan gi presise definisjonar og forklaringar på omgrep, avsluttar Myking. 

Aktuelt, ,

Whiskyterminologi publisert på termportalen.no

Veit du kva blended malt whisky, barrel eller purifier er på norsk? No kan du sjekke det på termportalen.no

Vel 300 termpostar gir no oversikt over whiskyrelaterte faguttrykk på bokmål, nynorsk og engelsk.

Termbasen Whiskyterminologi inneheld termar knytt til alle sider ved industriell produksjon av whisky. Dette omfattar heile produksjonskjeda frå kornslag og malting via destillering og modning til produkt, sensoriske inntrykk, yrke/funksjonar osv.

Det er norske aktørar innan whiskyproduksjon som har samarbeida om å samle terminologien. Arbeidet har vore koordinert av Gisle Andersen, Norges Handelshøyskole (NHH)

– Produksjon av whisky er en forholdsvis ny næring i Norge, men etter hvert er det kommet til en god del destillerier. Terminologien har naturlig nok et sterkt innslag av engelsk. Jeg er overrasket over hvor lett det var å få med seg aktører i bransjen og få dem til å bidra med kunnskap og forslag til norske termer. De ser åpenbart verdien av en norsk terminologi innenfor dette fagområdet, seier Gisle Andersen.

Termbasen inneheld parallelle termar (bokmål, nynorsk og engelsk), men ikkje definisjonar. Termane er derimot gruppert i bruksområde. Du kan søkje i termbasen ved å gå inn på termportalen.no. Velg «termbase» og finn termbasen  «Whiskyterminologi» frå lista.

Aktuelt

Ny termbase: Skogskjøtsel

Termportalen har nylig publisert termbasen Skogskjøtsel, som inneholder rundt 250 begrep og termer på bokmål, nynorsk, engelsk, tysk og fransk.

Skogskjøtsel er ifølge Landbruksdirektoratet «alle tiltak som gjennomføres i skogen i løpet av et omløp, som foryngelse, ungskogspleie, tynning, gjødsling og foryngelseshogst.»

Ansvarlig for termbasen Lars Helge Frivold (foto: Cathrine Glosli, NMBU)

Emeritus Lars Helge Frivold fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) er ansvarlig for termbasen og mener den vil være nyttig for både studenter i skogfag og andre som arbeider med skogbehandling og skogrelaterte tema.

Han har vært involvert i arbeidet med skogskjøtselterminologi siden 1980-tallet, og termene har tidligere vært tilgjengelig både i trykt utgave og elektronisk på nettsidene til NMBU. Før overføringen til Termportalen ble termlisten grundig revidert og dessuten supplert med nynorske termer.

Termbasen Skogskjøtsel består i dag først og fremst av termer, men på sikt er det er ønske om å utvide blant annet med definisjoner.

Frivold er glad for at det som tidligere ble omtalt som skogskjøtsel-ordboka, er kommet inn i Termportalen, og tror det vil gi termlista større tyngde. Det er også spesielt én nyttig ting ved søkesidene han vil framheve: «En fordel ved formatet i Termportalen er at det i tillegg er mobilvennlig, slik at en kan slå opp ord også ute i skogen så sant det er mobildekning.»

*

Du kan søke i termbasen Skogskjøtsel ved å gå inn på Termportalen.no. (Trykk på knappen «domene» og velg termbasen fra listen)

Aktuelt,

Gjesteblogg av Erlend Hem

Forleden hørte jeg en språkdebatt i Dagsnytt 18. En biologiprofessor ved Universitetet i Oslo mente at det var nytale når ordet «jomfruhinne» var erstattet med «skjedekrans». Hans motdebattant hadde her de beste kortene. Problemet med ordet «jomfruhinne» er at det inneholder to myter: at det er en hinne og at den kan si om noen er jomfru. Å bytte ut «jomfruhinne» med «skjedekrans» er mer i tråd med den anatomiske virkeligheten og vi kvitter oss med et syn på kvinnelig seksualitet som hører fortiden til. Den medisinske betegnelsen på denne kroppsdelen er hymen, mens allmennordet kan være skjedekrans.

SPRÅKBEVISST MEDISINER: Professor Erlend Hem er leder av Gruppe for norsk medisinsk fagspråk og instituttleder i Legeforskningsinstituttet.

Jeg hadde en annen sak på pulten nylig. På helsestasjoner, fastlegekontorer og i barneavdelinger kan man ofte høre det engelske uttrykket «failure to thrive». Det brukes om småbarn som vokser dårlig. Barnet trives ikke, det er ofte slapt, irritabelt og utilpass. Men hvorfor bruker vi «failure to thrive» og ikke et godt norsk uttrykk? Gode norske medisinske faguttrykk kan bidra til bedre forståelse av helse og sykdom hos både pasienter, pårørende og publikum. Jeg så nærmere på saken sammen med en professor i barnesykdommer. Vi kom fram til at «sviktende utvikling» er en passende norsk betegnelse. Det er et presist, klart og dekkende.

Disse to eksemplene viser hvordan ord og uttrykk innen helsespråket kan utvikle seg på en god måte. Min erfaring etter 30 år i den medisinske fagspråkbransjen er at fagfolk gjerne tar norske termer i bruk. Men de synes ofte at det er vanskelig å lage avløserord selv. Det er likevel avgjørende viktig å trekke dem med i arbeidet. Man trenger å samle kompetansen slik at helsepersonell og språkfolk finner gode løsninger sammen. Gruppe for norsk medisinsk fagspråk har tatt en slik rolle i nært samarbeid med blant andre Språkrådet og Tidsskrift for Den norske legeforening. Men det er behov for sterkere forankring og organisering. Det er en av grunnene til at vi ønsker Termportalen varmt velkommen.

I juni 2023 la regjeringa fram en Handlingsplan for norsk fagspråk i akademia. Men de hadde glemt et av Arbeiderpartiets fineste slagord: Alle skal med. Det står nemlig i punkt 12 at man vil «Styrkje tilskottsordninga for norskspråklege forskingstidsskrift». Det høres bra ut, men det viser seg at ordninga kun gjelder tidsskrift innen humaniora og samfunnsvitenskap. Jeg er redaktør i tidsskriftet Michael, som er et vitenskapelig tidsskrift for samfunnsmedisin og medisinsk historie. Vi har drevet på ren idealisme i over 20 år. For å bruke et moteuttrykk: Det er ikke bærekraftig. En slik tilskuddsordning bør gjelde alle relevante fagfelt som utgir norskspråklige vitenskapelige tidsskrifter med åpen tilgang. Jeg har tatt opp saken med Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse. Uten svar foreløpig.

Erlend Hem

erlend.hem@medisin.uio.no

Blogginnlegget er basert på innlegg holdt under lanseringen av Termportalen ved Universitetet i Bergen 8.9.2023

Blogg,

Til minne om Rune Kyrkjebø

Rune Kyrkjebø

Med 2024 så vidt i gong var planen å kommentere tildelingsbreva til universiteta og høgskulane som kom rett før jul. Tildelingsbreva viser nemleg at regjeringa meiner alvor med handlingsplanen for norsk fagspråk i akademia som vart lansert i juni. Både krav om norskkompetanse for tilsette og gode modellar for samarbeid om terminologiutvikling mellom institusjonane og Termportalen er framheva.

Men dette må vente til seinare. I jula fekk me nemleg den frykteleg vonde og triste bodskapen om at vår kjære kollega Rune Kyrkjebø døydde 22. desember.

Eg er ikkje den rette til å skrive eit minneord om Rune. Til det kjente eg han ikkje godt nok til å gjere han rettferd. Men eg vil gjerne få seie nokre ord om korleis han har vore viktig for arbeidet med norsk terminologi som eg no er ein del av.

Første gong eg møtte Rune i terminologifagleg samanheng var då eg var forskar ved Norges Handelshøgskole og me søkte samarbeid med Universitetet i Bergen (UiB) for teknisk drift av Termportalen. Termportalen-prosjektet var då ein arbeidspakke i CLARINO-prosjektet[1] ved UiB. Rune kom ut til oss på NHH for å diskutere korleis Universitetsbiblioteket (UB) kunne bidra til å huse den digitale terminologiske infrastrukturen me var i ferd med å byggje opp ved NHH (sjølv om eg ikkje trur me snakka om den som «digital» den gong). UB har nemleg ansvar for å huse ei rekkje spesialsamlingar, både fysiske og digitale, og deriblant Språksamlingane til UiB, der terminologien no også bur.

RUNE TEK I MOT SPRÅKSAMLINGANE. Foto: Rune Nielsen (bt.no 02.09.2016)

I arbeidet med å sikre at Termportalen fekk ein fysisk heim på UB, var Rune sentral som UB sin «mann» i CLARINO. Gjennom CLARINO+ kunne arbeidet fortsetje like fram til UiB fekk eiga finansiering til å vidareutvikle Termportalen som digital infrastruktur og fagmiljø.

Det var også på grunn av Termportalen eg nok ein gong møtte Rune. Som nytilsett terminolog på UB fekk eg Rune som kollega og mentor, og han var den som geleida meg igjennom både administrative rutinar og lunsjvanar på biblioteket. På sitt lågmælte, rolege og blide vis tok han i mot – og forklarte med stort tolmod.

Rune hadde mykje kunnskap som han var raus med å dele. Han kunne både historia innad på UiB, men også nasjonalt og internasjonalt. Og han var heilt sentral i planane om å vidareføre arbeidet med CLARINO og dei behova me har for forskingsinfrastruktur for språkdata ved UiB og nasjonalt. For terminologiarbeidet som no skjer ved Termportalen er CLARINO ein viktig føresetnad. Blant anna treng me CLARINO til å gjere tilgjengeleg fagspråklege tekstkorpus og medietekstar for å fange opp termdanning for omgrep på ei rekkje område.

Å miste Rune er derfor eit stort tap for oss som skal jobbe vidare med desse arbeidsområda. Me kjem til å merke det godt at han no er borte.

Tankane går til Tone Merete, borna og resten av familien i sorga. Dei har mista så uendeleg mykje meir.

[1] Common Language Resources and Technology Infrastructure Norway, https://repo.clarino.uib.no/xmlui/

Blogg

– Det er viktig å kunna formidla vitskapane våre på norsk

SPRÅKRØKTAR: Maria Hammerstrøm både bruker og forvaltar norsk fagspråk. (Foto: Privat)

Arbeidet med å overføra Språkrådet sine termwikiar til Termportalen er i full gang. Så langt har termbasane for astronomi, bibliotekfag, biologi, celle- og molekylærbiologi, kjemi, klima og lingvistikk funne vegen til termportalen.no. 

Bak termbasen for astronomi står ei faggruppe leia av astrofysikar og vitskapsformidlar Maria Hammerstrøm. 

Hammerstrøm la merke til behovet for eit godt tilgjengeleg norsk fagspråk allereie tidleg i studietida. 

– Då vi studentane skulle snakka saman, blei det mykje blanding mellom norsk og engelsk. Vi visste ikkje kva ting heitte på norsk, sidan pensum og undervising gjekk føre seg på engelsk, og det blei veldig rart, seier Hammerstrøm. 

 

 

 

Kontakta av Språkrådet

Som student skreiv Hammerstrøm eit blogginnlegg nettopp om norsk fagspråk i astrofysikkfeltet. Det blei fanga opp av Språkrådet, som inviterte Hammerstrøm til eit møte. Resultatet blei astronomi-termbasen, der fleire sentrale fagpersonar innanfor feltet er involverte. 

– Det er fleire professorar frå Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo som er med i faggruppa. Dei har vore veldig interesserte i å bidra med tida og kunnskapen sin, seier Hammerstrøm. 

Som vitskapsformidlar har Hammerstrøm førstehandskunnskap om kor viktig fagspråket er i formidlinga. 

– Skal ein driva med formidling, funkar det ikkje å plutseleg ha mange engelske ord i ei norsk setning. Har ein eit norsk fagspråk, vil folk forstå betre kva det handlar om, seier ho. 

– Det er viktig å kunna formidla vitskapane våre på norsk. 

Har testa ut Termportalen

No som termbasen for astronomi er ferdig importert til Termportalen, har Hammerstrøm òg fått prøvd ut redigeringsapplikasjonen. Der har ho lagt inn både nye termar og omgrepsrelasjonar i dei gamle termpostane. 

– I Termportalen kan ein laga hierarki av korleis omgrep heng saman. Det kunne vi ikkje i termwikiane, seier astrofysikaren. 

Ho meiner arbeidet med omgrepsrelasjonar kan gi auka forståing for fagomgrepa. 

– Du blir tvungen til å verkeleg tenka gjennom korleis termane blir brukte og relaterer seg til kvarandre, seier ho. 

Aktuelt,

Forslag om dobling av budsjettet til Termportalen

Av Vetle Mikkelsen

Etter at regjeringens handlingsplan for norsk fagspråk i akademia ble offentliggjort i juni i år, har det terminologiske miljøet knytta til Termportalen venta i spenning på statsbudsjettet.

Nå er det klart at regjeringen følger opp ordene i handlingsplanen med bevilgninger i statsbudsjettet: Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til Termportalen med fire millioner kroner.

– Dette er helt fantastisk og viser at regjeringen mener alvor med handlingsplanen for norsk fagspråk i akademia som de la fram i juni, sier Marita Kristiansen, faglig leder for Termportalen.

– En styrking av Termportalen med fire millioner kroner vil gjøre det mulig å sette fart på arbeidet med å samle og gjøre tilgjengelig terminologi på bokmål, nynorsk og engelsk. Vi er allerede godt i gang, men det er et omfattende arbeid som skal gjøres, og det haster, sier Kristiansen.

– En økt bevilgning vil også gi rom til å videreutvikle samarbeidet med andre instanser som arbeider for å fremme norsk fagspråk, avslutter hun.

Aktuelt

Frå ord til handling: Tid for terminologiarbeid i akademia

Den 8. september arrangerte Termportalen et seminar om norsk fagspråk, handlingsplan og terminologiarbeid i universitets- og høgskolesektoren med tittelen Frå ord til handling: Tid for terminologiarbeid i akademia.

Tema for dagen var korleis regjeringa sin handlingsplan best kan følgjast opp.

Etter ei forrykande kunstnarleg opning ved Anne Randine Øverby, dirigent og kunstnarisk leiar av Opera Bergen og vakker musikk av Hanna Veits (fiolin) og Johanna Saaek (cello) var tema for seminarets del I føringane i handlingsplanen for norsk fagspråk i akademia.

Margareth Hagen, rektor ved UiB, Åse Wetås, direktør i Språkrådet, Gro Tjore, assisterande direktør i Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir) og Erlend Hem, instituttsjef i Legeforskningsinstituttet og professor ved UiO deltok i panelet som diskuterte føringane i handlingsplanen, trygt leia av Siri Kleiven Strøm.

VIKTIG MED FORANKRING PÅ LEIARNIVÅ: Margareth Hagen, Åse Wetås, Gro Tjore og Erlend Hem og moderator Siri Kleiven Strøm.

TERMINOLOG OG EAFT-PRESIDENT: Henrik Nilsson

 

 

 

 

 

 

 

Henrik Nilsson, terminolog i CAG Consoden og president i EAFT (den europeiske terminologiforeininga) diskuterte nytten med nasjonale terminologisamlingen. Han delte også sine erfaringar med å arbeide i termgrupper i seminarets del II som fokuserte på gode modellar for samarbeid om terminologiutvikling mellom UH-institusjonane og Termportalen, som er eitt av tiltaka i regjeringa sin handlingsplan.

Det katalanske terminologisenteret TERMCAT i Barcelona vart presentert av prosjektleiar Sandra Cuadrado. I tillegg fekk me presentasjonar av Wenche Åsheim, seniorrådgjevar, Universitets- og høyskolerådet (UHR), Lea Svendsen, førsteamanuensis i klimadynamikk, UiB, Torodd Kinn, professor i nordisk språkvitskap, UiB.

TERMCAT: Sandra Cuadrado presenterte eit imponerande og omfattande arbeid med katalansk terminologi

Seminaret vart avslutta med innlegg ved Ole Thomassen Hjortland, Prodekan for forsking og formidling, UiB og Åse Wetås, direktør i Språkrådet.

Arrangementet i opptak kan du sjå her.

 

 

LANSERING MED KAKE: Lanseringa av Termportalen som infrastruktur og kompetansemiljø vart feira med kake  og gode innlegg og diskusjonar.

Aktuelt