Skip to main content

Ny termbase: Dyrefysiologi

(Foto: Peik W. Wieland, student ved Institutt for Biologi, NTNU)

Termportalen lanserer ein splitter ny termbase innan dyrefysiologi. Denne termbasen vert oppdatert fortløpande og inneheld per no rundt 30 omgrep med termar og synonym relaterte til synssansen på bokmål, nynorsk, engelsk og latin. Termbasen inneheld òg termar til bruk i formidling og definisjonar på bokmål. Målet er å byggje opp basen til å dekkje alle grunnleggjande omgrep som omhandlar dyrs fysiologi.

Initiativet

Initiativet til termbasen kom frå Ragnhild Irene Klæboe Jacobsen, som underviser i dyrefysiologi ved Institutt for biologi ved NTNU. Med undervisning på norsk og lærebøker på engelsk var det ein stor jobb å finne gode omsetjingar av fleire hundre engelske termar, som det i tillegg ikkje alltid eksisterte omsetjingar for. Med håp om at dette arbeidet kunne gjerast ope tilgjengeleg og dermed kome til nytte for fleire, tok ho kontakt med Termportalen. Ved hjelp av Termportalens ekspertise fekk Ragnhild oppretta ei arbeidsgruppe og ei referansegruppe, for å forankre terminologien i fagmiljøet og kvalitetssikre den.

(Foto: David Jensen/AYF)

Arbeidet

I ein travel kvardag kan det vere vanskeleg å prioritere arbeid med norsk fagspråk, men eldsjeler finst, heldigvis. Dei eldsjelene Ragnhild fekk med på laget, består av fagpersonar frå fem forskjellige institusjonar. I arbeidsgruppa finn vi Siv Eggen (NTNU), Pia Ve Dahlen (Lei en biolog), Rudolf Svensen (Museum Stavanger) og Gunnar Mikalsen Kvifte (Nord Universitet). Referansegruppa består av Vebjørn Jacobsen Melum (UiT) og Kyrre Haugen (NTNU). Gjennom jamlege møte har dei i løpet av 2025 utarbeidd terminologi på fire språk for rundt 30 omgrep knytte til synssansen. Dei har i tillegg utvida arbeidet til å inkludere definisjonar og termar som er nyttige i formidlingssamanheng.

(Foto: Peik W. Wieland, student ved Institutt for Biologi, NTNU)

Vegen vidare

Termgruppa i dyrefysiologi arbeider vidare inn i 2026, i første omgang med mål om å inkludere alle dei sansane dyr har. Deretter ventar fleire spennende tema innanfor fysiologien si verd.

Publiseringa av dyrefysiologibasen i Termportalen betyr ikkje at terminologien er hoggen i stein:

– Språk er ikkje statisk. Ei heller ønskjer vi i termgruppa å vere absolutte autoritetar på terminologien, så vi tek gjerne imot innspel til endringar, avrundar Ragnhild.

Arbeidsseminar om begrepsrelasjoner – gjesteinnlegg av Sandra L. Halverson

Mandag 3. februar møttes Forening for oversettelses- og tolkeforskning (FOT) sin arbeidsgruppe for terminologi til et dagsseminar på OsloMet. Leder for seminaret var Marita Kristiansen, fagspråks- og terminologiforsker og leder for Termportalen ved UiB (Termportalen).

VISUALISERING AV BEGREPSRELASJONER: Magnhild og Ika Kaminka.

Terminologigruppen har vært i aktivitet i drøye to år og har jobbet tett med Termportalen under oppretting og tilrigging av arbeidet. Gruppen har også fått hjelp til kvalitetssikring av arbeidet i en tidlig fase. Det var naturlig å ta kontakt igjen når et nytt behov meldte seg.

Så langt i arbeidet, har gruppen benyttet seg av standardverktøy (Excel-ark) for å dokumentere arbeidet og systematisere termer, definisjoner og kommentarer. Etter hvert som omfanget vokste, ble det klart at det trengtes et verktøy for å systematisere og visualisere relasjonene mellom begrepene. Relasjonene ble diskutert underveis som en naturlig del av definisjonsskriving, men gruppen hadde ikke systematisert relasjonene eller lagt informasjon om dem inn i termpostene. Det gjorde det vanskelig å finne tilbake til tidligere avklarte relasjoner for å bygge videre på dem.

For å komme i gang med tematikken, holdte Marita Kristiansen en kort forelesning om begrepsrelasjoner. Det ble vist til ressurser som gruppen har brukt tidligere, Termlosen og nettkurset Begrip begrepene, begge tilgjengelig på Språkrådet sine nettsider (Arbeid med terminologi og begreper – Språkrådet). Flere ulike typer begrepsrelasjoner og eksempler på definisjoner ble gjennomgått og det var svært nyttig for gruppen å få frisket opp og oppdatert kunnskapen.

Etter denne gjennomgangen, fikk gruppen øve seg på å etablere relasjoner blant et sett med begreper som var kjent for alle, fra et hverdagslig domene. Ved hjelp av gule lapper og store flater fikk gruppen øve seg i å identifisere begrepsrelasjoner for å kunne systematisere termene.

GODT HUMØR ER VIKTIG: Sandra L. Halverson, Ika Kaminka og Magnhild Rød Michaelsen

 

 

OG DET HJELPER Å DISKUTERE: Sandra, Ika og Magnhild

 

 

 

 

 

Overgangen var ikke stor da gruppen ble presentert for et digitalt verktøy (Miro) som bygger på et lignende visuelt utrykk og som kan brukes for å plassere begreper og relasjoner i et helhetlig system.

Et enkelt eksempel kan være klargjørende her (se figur 1). I oversettelses- og tolkeforskning skiller et viktig begrepspar mellom en kildetekst (tekst som danner utgangspunkt for en oversettelsesprosess’) og en måltekst (tekst som er resultat av en oversettelsesprosess). Dette er visualisert i programmet med en hierarkisk relasjon mellom ‘tekst’ som overbegrep, og ‘kildetekst’ og ‘måltekst’ som underbegrep. I arbeidsoversikten er overbegrepet markert i en annen farge for å minne gruppen om at begrepet er ennå ikke definert i termbasen. Dette utsnittet viser bare et lite utdrag og en nokså enkel relasjon, slik den er identifisert i denne fasen av gruppens arbeid. Det kan tenkes at dette hierarkiet vil måtte utvikles for å få inn flere begreper i ulike ledd etter hvert.

Figur 1- Eksempel på begrepsrelasjon fra Termbase for oversettelses- og tolkeforskning

Arbeidsseminaret var lærerikt både som oppfrisking og oppdatering av kunnskap om begrepsrelasjoner og som opplæring i et digitalt verktøy. Men kanskje enda viktigere er erkjennelsen av at arbeidet førte til viktige diskusjoner i gruppen om behovet for ytterligere presiseringer i eksisterende definisjoner og om viktigheten av å ha oversikt over begrepsrelasjoner og av å jobbe aktivt med disse når man jobber med termbaser av et visst omfang. Dette seminaret blir definitivt med på å heve kvaliteten av gruppens arbeid på kort og lang sikt.

BEGREPSSYSTEMET TAR FORM: Claudia Förster Hegrenes og Kristina Solum

 

 

 

 

 

 

 

 

Om arbeidsgruppen

Medlemer i terminologigruppen er: Sandra L. Halverson (UiA), Claudia Förster Hegrenæs (NHH), Magnhild Rød Michaelsen (OsloMet), Hanne Skaaden (OsloMet), Kristina Solum (OsloMet) og Ika Kaminka (Norsk Oversetterleksikon).

Gruppen møtes en gang i måneden, og er bistått av en referansegruppe bestående av Åse Johnsen (UiB) Arnfinn Murovik Vonen (OsloMet) og Ingrid Simonnæs (NHH).

Termbase for oversettelses- og tolkeforskning er publisert på Termportalen.no og inneholder per i dag 38 begreper med termer på engelsk, bokmål og nynorsk.

 

 

– Det er viktig å kunna formidla vitskapane våre på norsk

SPRÅKRØKTAR: Maria Hammerstrøm både bruker og forvaltar norsk fagspråk. (Foto: Privat)

Arbeidet med å overføra Språkrådet sine termwikiar til Termportalen er i full gang. Så langt har termbasane for astronomi, bibliotekfag, biologi, celle- og molekylærbiologi, kjemi, klima og lingvistikk funne vegen til termportalen.no. 

Bak termbasen for astronomi står ei faggruppe leia av astrofysikar og vitskapsformidlar Maria Hammerstrøm. 

Hammerstrøm la merke til behovet for eit godt tilgjengeleg norsk fagspråk allereie tidleg i studietida. 

– Då vi studentane skulle snakka saman, blei det mykje blanding mellom norsk og engelsk. Vi visste ikkje kva ting heitte på norsk, sidan pensum og undervising gjekk føre seg på engelsk, og det blei veldig rart, seier Hammerstrøm. 

 

 

 

Kontakta av Språkrådet

Som student skreiv Hammerstrøm eit blogginnlegg nettopp om norsk fagspråk i astrofysikkfeltet. Det blei fanga opp av Språkrådet, som inviterte Hammerstrøm til eit møte. Resultatet blei astronomi-termbasen, der fleire sentrale fagpersonar innanfor feltet er involverte. 

– Det er fleire professorar frå Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo som er med i faggruppa. Dei har vore veldig interesserte i å bidra med tida og kunnskapen sin, seier Hammerstrøm. 

Som vitskapsformidlar har Hammerstrøm førstehandskunnskap om kor viktig fagspråket er i formidlinga. 

– Skal ein driva med formidling, funkar det ikkje å plutseleg ha mange engelske ord i ei norsk setning. Har ein eit norsk fagspråk, vil folk forstå betre kva det handlar om, seier ho. 

– Det er viktig å kunna formidla vitskapane våre på norsk. 

Har testa ut Termportalen

No som termbasen for astronomi er ferdig importert til Termportalen, har Hammerstrøm òg fått prøvd ut redigeringsapplikasjonen. Der har ho lagt inn både nye termar og omgrepsrelasjonar i dei gamle termpostane. 

– I Termportalen kan ein laga hierarki av korleis omgrep heng saman. Det kunne vi ikkje i termwikiane, seier astrofysikaren. 

Ho meiner arbeidet med omgrepsrelasjonar kan gi auka forståing for fagomgrepa. 

– Du blir tvungen til å verkeleg tenka gjennom korleis termane blir brukte og relaterer seg til kvarandre, seier ho.