Skip to main content

Ny termbase: Vurdering av språkferdigheter

I september publiserte Termportalen en ny termbase, denne gangen for Vurdering av språkferdigheter. Begrepene i denne termbasen knytter seg til testing og vurdering av språklige ferdigheter gjennom ulike typer språkprøver, et fagfelt som omtales som språktesting. De to ansvarlige for utviklingen av termbasen, Eli Moe og Lisbeth Salomonsen von Mehren fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, forteller at språktesting er et relativt nytt fagfelt i Norge:

– Språktesting utviklet seg som fagfelt i Norge fra tidlig på 1990-tallet, med grunnleggeren av Norsk språktest, Reidun Oanæs Andersen, i spissen.

Moe og von Mehren jobber selv med Norskprøvene, og har begge lang fartstid innen feltet.

Som et relativt ungt fagfelt i Norge, har det vært viktig å etablere en norsk fagterminologi, og man har siden slutten av 90-tallet sørget for å oversette sentral internasjonal terminologi til norsk. Allerede i 1998 oversatte Norsk språktest i samarbeid med Universitetet i Bergen termlisten til den europeiske språktestingsorganisasjonen ALTE til bokmål og nynorsk, sier von Mehren.

– Senere, i forbindelse med oversettelsen av Det europeiske rammeverket for språk (CEFR) til norsk i 2002-2004, ble det igjen lagt ned et stort arbeid knyttet til termer. Dette ble gjort i samarbeid med terminologer ved NHH.

Det ble også arbeidet mye med terminologi da  Moe sammen med Cecilie Hamnes Carlsen (Høgskolen på Vestlandet) skrev den første norske fagboken innen feltet, som kom ut i 2019.

Termbasen som nå er publisert, hviler på alt dette viktige terminologiarbeidet. Termbasen bygger i stor grad på innholdet i de to termlistene fra ALTE og CEFR, men før publisering hos Termportalen har Moe og von Mehren utført en omfattende gjennomgang og bearbeiding i samarbeid med Termportalens terminolog Hilde Johansen.

Lisbeth Salomonsen von Mehren (t.v) og Eli Moe (t.h) har vært ansvarlig for utviklingen av termbasen.

En omfangsrik termbase med aktuelle termer
Termbasen består av 343 begreper med termer på nynorsk, bokmål og engelsk og definisjoner av de aller fleste begrepene. Det jobbes aktivt med å fullføre definisjoner for hele termbasen, noe som vil være plass i løpet av 2026.

I termbasen kan du finne termer og definisjoner for ulike aspekter av språktesting og språkvurdering. Du kan for eksempel søke opp ulike typer tester, som fagspesifikk test, adaptiv test eller ferdighetstest.

En term som har dukket mye opp i media den siste tiden i forbindelse med de norske resultatene på PISA-testen, er ankeroppgave, eller anker-item som det heter i denne termbasen. Dette er oppgaver som brukes igjen hvert år, og som gjør det mulig å sammenligne resultatene og kandidatene fra år til år.

Moe og von Mehren er fornøyde med at alle termene nå er gjort tilgjengelig via Termportalen:

– Det er av stor betydning for et fagmiljø å ha fagtermer på eget språk. Det gjør også faget lettere tilgjengelig for f.eks. studenter som skal sette seg inn i det. Vi er glade for å få samlet fagtermene innen vårt felt i Termportalen, slik at de er tilgjengelige for alle.

Studentene – en viktig målgruppe for Termportalen

Kort tid etter at termbasen ble publisert, var terminolog Hilde Johansen på besøk på en forelesning i emnet NORAN 109/609 – Testing og vurdering av språkferdighter ved Universitetet i Bergen. Dette er det eneste undervisningstilbudet innen språktesting i Norge, og det har eksistert siden 2005.

Professor Cecilie Hamnes Carlsen (HVL) forsker på og underviser i vurdering av språkferdigheter.

Emneansvarlig professor Cecilie Hamnes Carlsen forteller at man de første årene kun hadde litteratur på engelsk, helt fram til den første norske fagboken kom i 2019. Det å ha fagbøker på norsk er et viktig bidrag til bevaring og utvikling av norsk fagspråk, og nå suppleres altså dette med en termbase.

I presentasjonen fikk studentene høre både om Termportalen og Handlingsplanen for norsk fagspråk, i tillegg til at de fikk demonstrert noen søk termbasen. Carlsen ser positivt på at fagfeltets terminologi nå er lett tilgjengelig på Termportalen:

– Jeg ser dette som en god støtte for studentene når de skal orientere seg i faglitteraturen og skrive egne oppgaver.

Hun sier hun satte pris på at Termportalen tok seg tid til å presentere Termbasen for studentene, og har også sørget for at det ble spilt inn, slik at det blir tilgjengelig for fremtidige studenter også. Hun understreker imidlertid at dette ikke bare vil være en ressurs for studentene, men for alle som jobber innen fagfeltet på ulike måter:

– Det er av stor betydning for fagfeltet, både for prøveutviklere, forskere og studenter, at det nå er gjort et grundig og systematisk arbeid med å utvikle og definere fagtermer i fagfeltet testing og vurdering av språkferdigheter.

.

Fakta om termbasen Vurdering av språkferdigheter

  • Domene: Språktilegnelse og -vurdering
  • Språk: nynorsk, bokmål og engelsk
  • Antall begrep: 343

For å søke i Vurdering av språkferdigheter: Velg termbase på Termportalens hovedside og deretter Vudering av språkferdigheter fra listen. Det er også mulig å søke direkte fra termbasens informasjonside.

Skrevet av Hilde Johansen, terminolog for Termportalen

Aktuelt, ,

Ny termbase: Kunstig intelligens

Nysgjerrig på kva dei ulike KI-omgrepa heiter på norsk? I Termportalen kan du no søka blant 38 omgrep med termar på nynorsk, bokmål og engelsk!

Termgruppa som har arbeidd med basen var sett saman av Albertine Aaberge (NDLA), Egil Rønningstad (UiO), Marion Federl (NDLA), Petter Mæhlum (UiO), Sonja Nygaard-Joki (HIOF) og Hilde Johansen (terminolog i Termportalen).

– Gratulerer og takk til alle saman i gruppa for faglege diskusjonar og språknerding, seier Alberte Aaberge, termgruppemedlem og fagredaktør for IT- og mediefaga hos NDLA.

Eit stilisert hovud i profil., lagd over ulike linjer og hjul inni og rundt hovudet. Høgre del av bildet er full av einarar og nullar.

Illustrasjon: Colourbox

Stadig nye termar og omgrep

Aaberge fortel om eit arbeid som har vore både interessant og innsiktsgivande.

– På den andre sida har det òg vore utfordrande. Det er nytt at KI er blitt popularisert, og det har blitt eit strekk mellom dei etablerte fagomgrepa og uttrykk som blir brukt i media og det offentlege ordskiftet, legg ho til.

Sjølv om termgruppa er ferdig med sitt arbeid, er KI-språket langt frå ferdig utforska. Domenet er nemleg i konstant utvikling.

– Sidan vi hadde diskusjonane våre i 2024/2025, er det komme mange fleire omgrep, fleire utan vitskapleg opphav. Så her er det nok å ta av, seier Aaberge.

Å tenka terminologisk

I arbeidet har dei omsett etablerte engelske termar og uttrykk for bruk i vidaregåande opplæring og høgare utdanning. Dei har i tillegg skrive eigne definisjonar.

Terminolog Hilde Johansen i Termportalen syntest det var spennande å arbeida med KI-terminologien og å delta i diskusjonane om korleis omgrepa skulle definerast.

– Innanfor den terminologiske metoden er det fastsette reglar for korleis ein skriv definisjonar. Gruppa har vore nøydd til å tenka seg ekstra om for å komma fram til definisjonar som er dekkande for omgrepet utan å vera for tekniske, seier Johansen.

– Resultatet er ein nyttig og gjennomarbeidd termbase, legg terminologen til.

Klikk her for å søka i den flunkande nye KI-termbasen!

Fakta om termbasen Kunstig intelligens

Domene: IKT

Språk: nynorsk, bokmål og engelsk.

Tal på omgrep: 38.

Aktuelt, , , ,

Ny termbase for palliasjon

Palliasjon, eller lindrande behandling, er fagfeltet som omhandlar heilskapleg behandling, pleie og omsorg til personar med helserelatert lidelse på grunn av alvorleg sjukdom, og særleg i sluttfasen av livet. Etter ein periode med mange medisinske nyvinningar og stor behandlingsoptimisme, fekk palliasjon fornya interesse gjennom den internasjonale hospicerørsla og utviklinga av palliativ medisin frå 1960-talet. I Noreg kom dei første palliative teama og lindrande einingane på 1990-talet. Sidan den tid er behandlings- og omsorgstilbod innan lindrande behandling bygd ut over heile landet, saman med tilbod om vidareutdanning i palliasjon for ulike yrkesgrupper.

Ein grusveg som går mellom tustar av brunraudt gras. Til høgre er nokre bartre. Vegen endar med ein varde ved sjøen. Ein blå himmel med kvite skyer dekker store delar av bildet.

Når vegen går mot slutten, er det mange som treng lindrande behandling. No er over 80 palliasjonsomgrep søkbare i Termportalen. Foto: Kjersti Solvåg

Den tverrfaglege Norsk Palliativ Forening og legeforeininga Norsk forening for palliativ medisin såg tidleg trongen for å gje ut ei felles liste med omgrep knytt til palliasjon, for å gje ei felles forståing og referanseramme. Den første lista vart publisert av dei to foreiningane i 2014. I 2024 kom ei revidert utgåve av omgrepslista, og denne har danna grunnlaget for den nye termbasen. I Termbase for palliasjon har omgrepslista vorte utvida og revidert, også med norske avløysartermar for nye engelskspråklege omgrep. Termbasen er avstemd mot nasjonale faglege råd og rettleiarar som omhandlar palliasjon.

Klikk på denne lenka for å komme til den nye termbasen.

Sidan Termbase for palliasjon bygger på omgrepslista frå Norsk Palliativ Forening og Norsk forening for palliativ medisin, høver det godt at termbasen er klar til lansering på landskonferansen i palliasjon, som går av stabelen 23.–25. september i år. Landskonferansen blir arrangert av desse to foreiningane og er det viktigaste møtepunktet for alle som jobbar med lindrande behandling i Noreg.

Målgruppa for den nye termbasen er undervisarar, studentar, helsepersonell og andre fagpersonar som ønskjer kunnskap om lindrande behandling og omsorg ved slutten av livet. Vi håpar at Termbase for palliasjon vil verte ein felles, nasjonal ressurs for alle med tilknyting til det palliative feltet. Termbasen med merknadsfelta vil verte kontinuerleg oppdatert og kan også gje nyttig informasjon til pasientar, pårørande og allmenta.

Teksten er skriven av prof. em. i palliativ medisin frå Universitetet i Bergen, Dagny Faksvåg Haugen, som har spelt ei nøkkelrolle i arbeidet med å vidareutvikle dei eksisterande omgrepslistene til ein ny termbase.

Fakta om Termbase for palliasjon

Domene: Helse og sosial.

Språk: nynorsk, bokmål og engelsk.

Tal på omgrep: 82.

Aktuelt, , ,

Ny Termbase: Matematisk ordliste

Termportalen publiserte i sommer termbasen Matematisk ordliste, som inneholder hele 3614 matematiske begreper med termer på bokmål, nynorsk og engelsk. Med denne nye termbasen har Termportalen endelig fått dekning innen alle tre deler av toppdomenet Matematikk, naturvitenskap og teknologi (MNT), som så langt har manglet en ren matematisk termbase.

Matematisk ordliste har allerede lang fartstid som en søkbar termliste på Norsk matematikkråds nettside. De første termene ble gjort tilgjengelig allerede i 2017, og listen har siden da vært flittig brukt av fagfolk og studenter. Den ble opprinnelig utviklet som et samarbeid mellom NTNU, UiO og UiA med støtte fra Norsk matematikkråd. Johanne Haugland (NTNU) og Inger Christin Borge (UiO), som har vært med i prosjektet fra starten av, forteller at det hele begynte med at matematikkmiljøet i Norge i 2016 søkte om støtte fra Språkrådet til prosjektet Fagtermer i matematikk. Målet var å skape en liste med fagterminologi som kunne være nyttig for både forskere, faglærere, studenter og andre som formidler matematikk på norsk.

– Vi ønsket at et slikt prosjekt skulle bidra til å bevisstgjøre fagmiljøene om betydningen av å bevare norsk fagspråk i universitetsmatematikk, uttaler de to matematikerne.

Siden den gang har mengden termer stadig økt, og de står overfor en ny milepæl nå som terminologien også gjøres tilgjengelig på Termportalen.

– Det er mange som har vært involvert i prosjektet opp gjennom årene, og ordlista består nå av over 3500 begreper, med termer på både bokmål, nynorsk og engelsk. Vi er glade for at den nå er koblet opp mot Termportalen!

Fra ordliste til termbase

Fredrik Bakke har sørget for omarbeiding av Matematisk ordliste. (Foto: privat)

Blant de mange involverte i arbeidet, trekker Haugland og Borge spesielt fram Fredrik Bakke  fra NTNU, som har vært Matematisk ordlistes hovedansvarlige for å få listen inn i Termportalen. De uttrykker at de er veldig takknemlige for hans store innsats – en innsats som i stor grad er knyttet til at materialet måtte omstruktureres for å passe inn i Termportalens terminologiske datamodell. Termbasene hos Termportalen skal nemlig være organisert i termposter – der alle ord som viser til samme begrepsinnhold, står i samme oppslag. Dette skiller seg fra en ordinær ordliste, der hvert ord har sitt eget oppslag og synonyme termer derfor står hver for seg. (Mer om termposter kan du lese på Termportalens hjelpeside.)

Fredrik Bakke har på grunn av dette måttet gjøre omfattende endringer i strukturen til den opprinnelige ordlisten, og sier selv at han er svært fornøyd med den endelige løsningen og samarbeidet med Termportalens terminologer og utviklere:

– Termportalen har bidratt med utmerket faglig og teknisk kompetanse gjennom tett oppfølging. I tillegg har deres tekniske løsninger og dokumentasjon forenklet mitt arbeid.

Den begrepsorienterte strukturen hos termportalen har nå også blitt standard for Matematisk ordlistes egne søkesider, hvor synonymer nå skal være å finne under samme oppslag og komme opp under samme søk.

Anbefalte termer 

Termpost for begrepet heltallsområde

En annen endring som er gjort av prosjektgruppen, er å vurdere om enkelte termer i listen skal være anbefalt å bruke framfor andre termer med samme betydning. Her har man gått inn for å ta avgjørelser basert på på prinsippene fra ISO-standarden NS-ISO 704:2022 Terminologiarbeid – Prinsipp og metodar. Som resultat av dette har man for eksempel anbefalt termen ‘heltallsområde’ framfor ‘integritetsområde’ som oversettelse av den engelske termen ‘integral domain’. Den anbefalte termen ‘heltallsområde’ er både mer norskklingende og mer gjennomsiktig enn ‘integritetsområde’, som likevel regnes som en tillatt term.

Andre gode norske termer som man finner i listen er ‘mangekant’ (‘polygon’), ‘kogger’ (‘quiver’) og ‘nedre skranke’ (‘lower bound’) – og om du kommer over termen ‘underkropp’, så er det ikke snakk om kroppens anatomi, men et godt norsk ord for det matematiske begrepet som på engelsk omtales som ‘subfield’. Skulle noen ønske å oversette ‘universal enveloping algebra’ med ‘universell konvoluttalgebra’, så får de i Matematisk ordliste vite at den korrekte norske termen er ‘universell innhyllingsalgebra’.

Tilgjengelig to steder
Selv om termlisten nå er gjort tilgjengelig på Termportalen, har den altså fremdeles sitt eget søkegrensesnitt på Norsk matematikkråds nettsider. Søkesiden er koblet sammen med en forbilledlig prosjektside på GitHub, hvor man kan finne dokumentasjon, foreslå termer eller diskutere matematisk terminologi i et eget diskusjonforum.

For at de to versjonene av Matematisk ordliste skal være mest mulig synkroniserte, er det lagt opp til at Termportalen skal oppdateres daglig for å være raskest mulig ajour når det kommer inn nye termer eller endringer i den opprinnelige listen.

*

Fakta om Matematisk ordliste

  • Domene: Matematikk
  • Språk: nynorsk, bokmål og engelsk
  • Antall begrep: 3614  (aug. 2026)

 

For å søke i Matematisk ordliste på Termportalen.no: Velg termbase på Termportalens hovedside og deretter Matematisk ordliste fra listen. Det er også mulig å søke fra termbasens informasjonside.

Skrevet av Hilde Johansen, terminolog for Termportalen

Takk til stipendiat Ine Gabrielsen (UiB) for hjelp med eksempler på gode norske termer.

Aktuelt, , , , ,

Ny termbase: Medisin fra engelsk til norsk

Termportalen har publisert en ny termbase innen medisin i samarbeid med Tidsskrift for Den norske legeforening.

Tidsskriftet lanserte nylig ordlisten Engelske faguttrykk med norsk oversettelse, og det er denne som nå er omarbeidet til en termbase. Ordlisten – og nå termbasen – inneholder begrep som ofte omtales med engelsk term, med etablerte eller foreslåtte avløsertermer på norsk. Mange av avløsertermene har vært omtalt i Språkspalten i Tidsskriftet. Dette gir valgene faglig tyngde. Det er ofte engasjerende å lese tankegangen bak de foreslåtte norske termene.

Det er ikke alltid lett å finne norske alternativ til en engelsk fagterm, men ofte lettere enn hva mange tror. I noen tilfeller finnes det allerede en norsk term som kan løftes fram, mens man i andre tilfeller må danne et nytt ord, en neologisme. For at en foreslått norsk fagterm skal bli tatt i bruk, bør man helst komme tidlig til, det vil si før den engelske termen er blitt for etablert i de aktuelle fagmiljøene. Vi mener at dette vil sikre en klar og konsekvent kommunikasjon i faget.

Termbasen Medisin fra engelsk til norsk er søkbar gjennom det åpne søkefeltet på termportalen.no. Du kan også søke direkte i termbasen fra termbasesiden.

Ordlisten og termbasen blir jevnlig oppdatert med aktuelle termer. Ta gjerne kontakt på sprak@tidsskriftet.no hvis du har innspill eller forslag.

Kamilla Vattekar
Terminolog, Termportalen

Are Brean
Sjefredaktør, Tidsskrift for Den norske legeforening

Aktuelt

Ny termbase: Dyrefysiologi

(Foto: Peik W. Wieland, student ved Institutt for Biologi, NTNU)

Termportalen lanserer ein splitter ny termbase innan dyrefysiologi. Denne termbasen vert oppdatert fortløpande og inneheld per no rundt 30 omgrep med termar og synonym relaterte til synssansen på bokmål, nynorsk, engelsk og latin. Termbasen inneheld òg termar til bruk i formidling og definisjonar på bokmål. Målet er å byggje opp basen til å dekkje alle grunnleggjande omgrep som omhandlar dyrs fysiologi.

Initiativet

Initiativet til termbasen kom frå Ragnhild Irene Klæboe Jacobsen, som underviser i dyrefysiologi ved Institutt for biologi ved NTNU. Med undervisning på norsk og lærebøker på engelsk var det ein stor jobb å finne gode omsetjingar av fleire hundre engelske termar, som det i tillegg ikkje alltid eksisterte omsetjingar for. Med håp om at dette arbeidet kunne gjerast ope tilgjengeleg og dermed kome til nytte for fleire, tok ho kontakt med Termportalen. Ved hjelp av Termportalens ekspertise fekk Ragnhild oppretta ei arbeidsgruppe og ei referansegruppe, for å forankre terminologien i fagmiljøet og kvalitetssikre den.

(Foto: David Jensen/AYF)

Arbeidet

I ein travel kvardag kan det vere vanskeleg å prioritere arbeid med norsk fagspråk, men eldsjeler finst, heldigvis. Dei eldsjelene Ragnhild fekk med på laget, består av fagpersonar frå fem forskjellige institusjonar. I arbeidsgruppa finn vi Siv Eggen (NTNU), Pia Ve Dahlen (Lei en biolog), Rudolf Svensen (Museum Stavanger) og Gunnar Mikalsen Kvifte (Nord Universitet). Referansegruppa består av Vebjørn Jacobsen Melum (UiT) og Kyrre Haugen (NTNU). Gjennom jamlege møte har dei i løpet av 2025 utarbeidd terminologi på fire språk for rundt 30 omgrep knytte til synssansen. Dei har i tillegg utvida arbeidet til å inkludere definisjonar og termar som er nyttige i formidlingssamanheng.

(Foto: Peik W. Wieland, student ved Institutt for Biologi, NTNU)

Vegen vidare

Termgruppa i dyrefysiologi arbeider vidare inn i 2026, i første omgang med mål om å inkludere alle dei sansane dyr har. Deretter ventar fleire spennande tema innanfor fysiologien si verd.

Publiseringa av dyrefysiologibasen i Termportalen betyr ikkje at terminologien er hoggen i stein:

– Språk er ikkje statisk. Ei heller ønskjer vi i termgruppa å vere absolutte autoritetar på terminologien, så vi tek gjerne imot innspel til endringar, avrundar Ragnhild.

Aktuelt,