Skip to main content

Ny termbase: Kunnskapsbasert praksis

Termportalens toppdomene Helse og sosial er i stadig vekst. Det det siste halve året har det blitt utvidet med termbasene Medisin fra engelsk til norsk og Termbase for palliasjon, og nå i november kom nok et verdifullt helsefaglig tilskudd: termbasen for Kunnskapsbasert praksis.

Kunnskapsbasert praksis er kort fortalt en tilnærming til forskning og behandling. Grunntanken er å styrke beslutningsgrunnlaget til alle som jobber i helse- og sosialsektoren gjennom bevissthet rundt hvor man henter kunnskap.

Faggruppen som har arbeidet med termbasen, er en del av redaksjonen til nettsiden kunnskapsbasertpraksis.no, og består av Hilde Strømme, universitetsbibliotekar ved Universitetet i Oslo, og seniorrådgiver Irene Wiik Langengen og seniorforsker Lillebeth Larun fra Folkehelseinstituttet.

En forskningsfokusert termbase

Bildet viser hovedkildene til kunnskap innen kunnskapsbasert praksis.

Kunnskapsbasert praksis innebærer at avgjørelser skal være basert på tre hovedkilder: forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukeres ønsker og behov i en gitt situasjon. Selv om man henter kunnskap fra alle disse tre områdene, har termbasen hovedfokus på forskningsdelen. Basen består derfor av metode- og forskningsbegreper knyttet til blant annet litteratursøk, studiedesign, datainnsamling og statistikk.

Strømme og Langengen forklarer at det er en god grunn til at forskningstermer er prioriterte:

– Det er disse begrepene som i størst grad krever forklaring og hjelp, ettersom det er denne delen av kunnskapsbasert praksis som har det mest spesifikke og faglige språket.

De fremhever også at tilgang til presis og pedagogisk utformet terminologi er en forutsetning for at helsepersonell, studenter og andre brukere skal kunne forstå, vurdere og anvende forskningsbasert kunnskap.

I skrivende stund består termbasen av 308 begreper, og 111 av disse har definisjoner, ofte med en utfyllende forklaring som merknad til definisjonen. Arbeidet med å fullføre definisjoner for alle begrepene går sin gang selv om termbasen er publisert, og Strømme og Langengen forteller at å lage gode og presise definisjoner er lærerikt, men også tidkrevende:

– Til nå har vi publisert mer enn 300 termer, hvorav om lag en tredjedel er utstyrt med definisjoner. Vi har begrenset med tid og ressurser, men jobber oss sakte, men sikkert fremover.

Termgruppen har også sørget for å registrere relasjoner mellom ulike begreper, slik at man lett kan hoppe mellom relaterte begreper i termbasen, for eksempel underbegreper, overbegreper eller andre begreper som er assosierte med hverandre og derfor kan være nyttig å se i sammenheng. Et eksempel er begrepet Kjernespørsmål, som det fins mange typer av, og alle disse er derfor lagt inn som underbegrep i termposten til kjernespørsmål slik at man kan klikke seg videre til termpostene for de ulike typene spørsmål.

Gammel termliste blir som ny

I likhet med flere andre termbaser hos Termportalen, har også denne termbasen et tidligere liv som ordliste tilgjengelig på internett. Termbasen har utspring i en ordliste som ble publisert i 2010 som vedlegg til metodeboken Slik oppsummerer vi forskning, utgitt av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Ordlisten var mye brukt i undervisning innen medisin og helsefag, og var tidligere tilgjengelig som pdf-fil på kunnskapsbasertpraksis.no.

Det ble imidlertid stilt spørsmål ved kvaliteten på denne ordlisten, forteller Strømme og Langengen:

– Det var behov for oppdatering av innholdet. Vi valgte derfor å avpublisere ordlisten og starte et mer omfattende revisjonsarbeid.

Dette var starten på samarbeidet med Termportalen. Gruppen ble tipset om Termportalen da de kontaktet Språkrådet for å få hjelp, og siden Termportalen både tilbyr veiledning i terminologiarbeid og et sted å publisere termene, var dette et kjærkomment tips.

– Muligheten til å etablere en egen termbase for kunnskapsbasert praksis fremstod som både spennende og hensiktsmessig, og vi har siden fått uvurderlig støtte og faglig veiledning fra vår terminolog, Hilde Johansen.

Mye har blitt ryddet opp i samarbeid med Termportalen, noe som har medført både sletting av begreper, nye begreper og flere norske synonyme termer. Der den gamle listen hadde forklaringer, har termbasen definisjoner formulert i tråd med terminologisk metode.

Slik kan et stuebord bli seende ut når man jobber grundig med terminologi. Her har termgruppen klippet opp og sortert termene i den gamle listen. Bordet måtte utvides både en og to ganger!

Kvalitetssikring av terminologi – en viktig del av arbeidet

Gode termbaser krever systematisk arbeid og god kvalitetssikring, og termbasen Kunnskapsbasert praksis er et godt eksempel på hvordan man bør gå fram når man lager en termbase. Termgruppen har lest seg opp på terminologisk metode, for eksempel veilederen Termlosen, og etterpå jobbet seg systematisk gjennom de begrepene de hadde tilgjengelig fra før, samt sørget for å hente inn nye relevante begreper.

I løpet av arbeidet har de også  fått terminologifaglige tilbakemeldinger fra Termportalen, og neste steg er å sikre faglige tilbakemeldinger gjennom en fagfellevurdering. Involvering av fagfeller sikrer at det er enighet i fagmiljøet om innholdet i termbasen, og at det ikke er noen viktige begreper eller termer som mangler i termbasen.

Fra mangelfull ordliste til fagfellevurdert termbase  –  SMH-dagene 2026

Arbeidet med termbasen har vært så fruktbart og spennende at det nå i november blir viet sitt eget innlegg på SMH-dagene, en konferanse arrangert av Spesialgruppen for medisin og helsefag i Norsk bibliotekforening. Tema for konferansen i år er Sikker kunnskap i usikre tider – og det er vel ingen tvil om at kvalitetssikret norsk terminologi er et viktig bidrag for sikker kunnskap.

Strømme, Langengen og Larun har kalt innlegget sitt Fra mangelfull ordliste til fagfellevurdert termbase – utvikling av en norsk termbase for kunnskapsbasert praksis, og beskriver der den lange og interessante reisen fra den opprinnelige ordlisten til dagens termbase hos Termportalen.

Fra Termportalens ståsted er et slikt innlegg ikke bare viktig for at det aktuelle fagmiljøet skal informeres om en ny termbase, men også fordi det skaper bevissthet rundt hvor viktig terminologiarbeid er, og fordi det kan inspirere andre fagfolk til å begynne å jobbe systematisk med terminologi innen egne fagfelt.

Om du føler deg inspirert til å lage en termbase innenfor fagfeltet ditt, er det bare å ta kontakt med termportalen på termportalen@uib.no.

Skrevet av Hilde Johansen, terminolog for Termportalen

.

Fakta om termbasen Kunnskapsbasert praksis

  • Domene: Helse og sosial
  • Språk: nynorsk, bokmål og engelsk
  • Antall begrep: 308

For å søke i kunnskapsbasert praksis: Velg termbase på Termportalens hovedside og deretter Kunnskapsbasert praksis fra listen. Det er også mulig å søke direkte fra termbasens informasjonside.

Ny termbase: Vurdering av språkferdigheter

I september publiserte Termportalen en ny termbase, denne gangen for Vurdering av språkferdigheter. Begrepene i denne termbasen knytter seg til testing og vurdering av språklige ferdigheter gjennom ulike typer språkprøver, et fagfelt som omtales som språktesting. De to ansvarlige for utviklingen av termbasen, Eli Moe og Lisbeth Salomonsen von Mehren fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, forteller at språktesting er et relativt nytt fagfelt i Norge:

– Språktesting utviklet seg som fagfelt i Norge fra tidlig på 1990-tallet, med grunnleggeren av Norsk språktest, Reidun Oanæs Andersen, i spissen.

Moe og von Mehren jobber selv med Norskprøvene, og har begge lang fartstid innen feltet.

Som et relativt ungt fagfelt i Norge, har det vært viktig å etablere en norsk fagterminologi, og man har siden slutten av 90-tallet sørget for å oversette sentral internasjonal terminologi til norsk. Allerede i 1998 oversatte Norsk språktest i samarbeid med Universitetet i Bergen termlisten til den europeiske språktestingsorganisasjonen ALTE til bokmål og nynorsk, sier von Mehren.

– Senere, i forbindelse med oversettelsen av Det europeiske rammeverket for språk (CEFR) til norsk i 2002-2004, ble det igjen lagt ned et stort arbeid knyttet til termer. Dette ble gjort i samarbeid med terminologer ved NHH.

Det ble også arbeidet mye med terminologi da  Moe sammen med Cecilie Hamnes Carlsen (Høgskolen på Vestlandet) skrev den første norske fagboken innen feltet, som kom ut i 2019.

Termbasen som nå er publisert, hviler på alt dette viktige terminologiarbeidet. Termbasen bygger i stor grad på innholdet i de to termlistene fra ALTE og CEFR, men før publisering hos Termportalen har Moe og von Mehren utført en omfattende gjennomgang og bearbeiding i samarbeid med Termportalens terminolog Hilde Johansen.

Lisbeth Salomonsen von Mehren (t.v) og Eli Moe (t.h) har vært ansvarlig for utviklingen av termbasen.

En omfangsrik termbase med aktuelle termer
Termbasen består av 343 begreper med termer på nynorsk, bokmål og engelsk og definisjoner av de aller fleste begrepene. Det jobbes aktivt med å fullføre definisjoner for hele termbasen, noe som vil være plass i løpet av 2026.

I termbasen kan du finne termer og definisjoner for ulike aspekter av språktesting og språkvurdering. Du kan for eksempel søke opp ulike typer tester, som fagspesifikk test, adaptiv test eller ferdighetstest.

En term som har dukket mye opp i media den siste tiden i forbindelse med de norske resultatene på PISA-testen, er ankeroppgave, eller anker-item som det heter i denne termbasen. Dette er oppgaver som brukes igjen hvert år, og som gjør det mulig å sammenligne resultatene og kandidatene fra år til år.

Moe og von Mehren er fornøyde med at alle termene nå er gjort tilgjengelig via Termportalen:

– Det er av stor betydning for et fagmiljø å ha fagtermer på eget språk. Det gjør også faget lettere tilgjengelig for f.eks. studenter som skal sette seg inn i det. Vi er glade for å få samlet fagtermene innen vårt felt i Termportalen, slik at de er tilgjengelige for alle.

Studentene – en viktig målgruppe for Termportalen

Kort tid etter at termbasen ble publisert, var terminolog Hilde Johansen på besøk på en forelesning i emnet NORAN 109/609 – Testing og vurdering av språkferdighter ved Universitetet i Bergen. Dette er det eneste undervisningstilbudet innen språktesting i Norge, og det har eksistert siden 2005.

Professor Cecilie Hamnes Carlsen (HVL) forsker på og underviser i vurdering av språkferdigheter.

Emneansvarlig professor Cecilie Hamnes Carlsen forteller at man de første årene kun hadde litteratur på engelsk, helt fram til den første norske fagboken kom i 2019. Det å ha fagbøker på norsk er et viktig bidrag til bevaring og utvikling av norsk fagspråk, og nå suppleres altså dette med en termbase.

I presentasjonen fikk studentene høre både om Termportalen og Handlingsplanen for norsk fagspråk, i tillegg til at de fikk demonstrert noen søk termbasen. Carlsen ser positivt på at fagfeltets terminologi nå er lett tilgjengelig på Termportalen:

– Jeg ser dette som en god støtte for studentene når de skal orientere seg i faglitteraturen og skrive egne oppgaver.

Hun sier hun satte pris på at Termportalen tok seg tid til å presentere Termbasen for studentene, og har også sørget for at det ble spilt inn, slik at det blir tilgjengelig for fremtidige studenter også. Hun understreker imidlertid at dette ikke bare vil være en ressurs for studentene, men for alle som jobber innen fagfeltet på ulike måter:

– Det er av stor betydning for fagfeltet, både for prøveutviklere, forskere og studenter, at det nå er gjort et grundig og systematisk arbeid med å utvikle og definere fagtermer i fagfeltet testing og vurdering av språkferdigheter.

.

Fakta om termbasen Vurdering av språkferdigheter

  • Domene: Språktilegnelse og -vurdering
  • Språk: nynorsk, bokmål og engelsk
  • Antall begrep: 343

For å søke i Vurdering av språkferdigheter: Velg termbase på Termportalens hovedside og deretter Vudering av språkferdigheter fra listen. Det er også mulig å søke direkte fra termbasens informasjonside.

Skrevet av Hilde Johansen, terminolog for Termportalen

Ny termbase: Kunstig intelligens

Nysgjerrig på kva dei ulike KI-omgrepa heiter på norsk? I Termportalen kan du no søka blant 38 omgrep med termar på nynorsk, bokmål og engelsk!

Termgruppa som har arbeidd med basen var sett saman av Albertine Aaberge (NDLA), Egil Rønningstad (UiO), Marion Federl (NDLA), Petter Mæhlum (UiO), Sonja Nygaard-Joki (HIOF) og Hilde Johansen (terminolog i Termportalen).

– Gratulerer og takk til alle saman i gruppa for faglege diskusjonar og språknerding, seier Alberte Aaberge, termgruppemedlem og fagredaktør for IT- og mediefaga hos NDLA.

Eit stilisert hovud i profil., lagd over ulike linjer og hjul inni og rundt hovudet. Høgre del av bildet er full av einarar og nullar.

Illustrasjon: Colourbox

Stadig nye termar og omgrep

Aaberge fortel om eit arbeid som har vore både interessant og innsiktsgivande.

– På den andre sida har det òg vore utfordrande. Det er nytt at KI er blitt popularisert, og det har blitt eit strekk mellom dei etablerte fagomgrepa og uttrykk som blir brukt i media og det offentlege ordskiftet, legg ho til.

Sjølv om termgruppa er ferdig med sitt arbeid, er KI-språket langt frå ferdig utforska. Domenet er nemleg i konstant utvikling.

– Sidan vi hadde diskusjonane våre i 2024/2025, er det komme mange fleire omgrep, fleire utan vitskapleg opphav. Så her er det nok å ta av, seier Aaberge.

Å tenka terminologisk

I arbeidet har dei omsett etablerte engelske termar og uttrykk for bruk i vidaregåande opplæring og høgare utdanning. Dei har i tillegg skrive eigne definisjonar.

Terminolog Hilde Johansen i Termportalen syntest det var spennande å arbeida med KI-terminologien og å delta i diskusjonane om korleis omgrepa skulle definerast.

– Innanfor den terminologiske metoden er det fastsette reglar for korleis ein skriv definisjonar. Gruppa har vore nøydd til å tenka seg ekstra om for å komma fram til definisjonar som er dekkande for omgrepet utan å vera for tekniske, seier Johansen.

– Resultatet er ein nyttig og gjennomarbeidd termbase, legg terminologen til.

Klikk her for å søka i den flunkande nye KI-termbasen!

Fakta om termbasen Kunstig intelligens

Domene: IKT

Språk: nynorsk, bokmål og engelsk.

Tal på omgrep: 38.

Ny termbase for palliasjon

Palliasjon, eller lindrande behandling, er fagfeltet som omhandlar heilskapleg behandling, pleie og omsorg til personar med helserelatert lidelse på grunn av alvorleg sjukdom, og særleg i sluttfasen av livet. Etter ein periode med mange medisinske nyvinningar og stor behandlingsoptimisme, fekk palliasjon fornya interesse gjennom den internasjonale hospicerørsla og utviklinga av palliativ medisin frå 1960-talet. I Noreg kom dei første palliative teama og lindrande einingane på 1990-talet. Sidan den tid er behandlings- og omsorgstilbod innan lindrande behandling bygd ut over heile landet, saman med tilbod om vidareutdanning i palliasjon for ulike yrkesgrupper.

Ein grusveg som går mellom tustar av brunraudt gras. Til høgre er nokre bartre. Vegen endar med ein varde ved sjøen. Ein blå himmel med kvite skyer dekker store delar av bildet.

Når vegen går mot slutten, er det mange som treng lindrande behandling. No er over 80 palliasjonsomgrep søkbare i Termportalen. Foto: Kjersti Solvåg

Den tverrfaglege Norsk Palliativ Forening og legeforeininga Norsk forening for palliativ medisin såg tidleg trongen for å gje ut ei felles liste med omgrep knytt til palliasjon, for å gje ei felles forståing og referanseramme. Den første lista vart publisert av dei to foreiningane i 2014. I 2024 kom ei revidert utgåve av omgrepslista, og denne har danna grunnlaget for den nye termbasen. I Termbase for palliasjon har omgrepslista vorte utvida og revidert, også med norske avløysartermar for nye engelskspråklege omgrep. Termbasen er avstemd mot nasjonale faglege råd og rettleiarar som omhandlar palliasjon.

Klikk på denne lenka for å komme til den nye termbasen.

Sidan Termbase for palliasjon bygger på omgrepslista frå Norsk Palliativ Forening og Norsk forening for palliativ medisin, høver det godt at termbasen er klar til lansering på landskonferansen i palliasjon, som går av stabelen 23.–25. september i år. Landskonferansen blir arrangert av desse to foreiningane og er det viktigaste møtepunktet for alle som jobbar med lindrande behandling i Noreg.

Målgruppa for den nye termbasen er undervisarar, studentar, helsepersonell og andre fagpersonar som ønskjer kunnskap om lindrande behandling og omsorg ved slutten av livet. Vi håpar at Termbase for palliasjon vil verte ein felles, nasjonal ressurs for alle med tilknyting til det palliative feltet. Termbasen med merknadsfelta vil verte kontinuerleg oppdatert og kan også gje nyttig informasjon til pasientar, pårørande og allmenta.

Teksten er skriven av prof. em. i palliativ medisin frå Universitetet i Bergen, Dagny Faksvåg Haugen, som har spelt ei nøkkelrolle i arbeidet med å vidareutvikle dei eksisterande omgrepslistene til ein ny termbase.

Fakta om Termbase for palliasjon

Domene: Helse og sosial.

Språk: nynorsk, bokmål og engelsk.

Tal på omgrep: 82.

Ny Termbase: Matematisk ordliste

Termportalen publiserte i sommer termbasen Matematisk ordliste, som inneholder hele 3614 matematiske begreper med termer på bokmål, nynorsk og engelsk. Med denne nye termbasen har Termportalen endelig fått dekning innen alle tre deler av toppdomenet Matematikk, naturvitenskap og teknologi (MNT), som så langt har manglet en ren matematisk termbase.

Matematisk ordliste har allerede lang fartstid som en søkbar termliste på Norsk matematikkråds nettside. De første termene ble gjort tilgjengelig allerede i 2017, og listen har siden da vært flittig brukt av fagfolk og studenter. Den ble opprinnelig utviklet som et samarbeid mellom NTNU, UiO og UiA med støtte fra Norsk matematikkråd. Johanne Haugland (NTNU) og Inger Christin Borge (UiO), som har vært med i prosjektet fra starten av, forteller at det hele begynte med at matematikkmiljøet i Norge i 2016 søkte om støtte fra Språkrådet til prosjektet Fagtermer i matematikk. Målet var å skape en liste med fagterminologi som kunne være nyttig for både forskere, faglærere, studenter og andre som formidler matematikk på norsk.

– Vi ønsket at et slikt prosjekt skulle bidra til å bevisstgjøre fagmiljøene om betydningen av å bevare norsk fagspråk i universitetsmatematikk, uttaler de to matematikerne.

Siden den gang har mengden termer stadig økt, og de står overfor en ny milepæl nå som terminologien også gjøres tilgjengelig på Termportalen.

– Det er mange som har vært involvert i prosjektet opp gjennom årene, og ordlista består nå av over 3500 begreper, med termer på både bokmål, nynorsk og engelsk. Vi er glade for at den nå er koblet opp mot Termportalen!

Fra ordliste til termbase

Fredrik Bakke har sørget for omarbeiding av Matematisk ordliste. (Foto: privat)

Blant de mange involverte i arbeidet, trekker Haugland og Borge spesielt fram Fredrik Bakke  fra NTNU, som har vært Matematisk ordlistes hovedansvarlige for å få listen inn i Termportalen. De uttrykker at de er veldig takknemlige for hans store innsats – en innsats som i stor grad er knyttet til at materialet måtte omstruktureres for å passe inn i Termportalens terminologiske datamodell. Termbasene hos Termportalen skal nemlig være organisert i termposter – der alle ord som viser til samme begrepsinnhold, står i samme oppslag. Dette skiller seg fra en ordinær ordliste, der hvert ord har sitt eget oppslag og synonyme termer derfor står hver for seg. (Mer om termposter kan du lese på Termportalens hjelpeside.)

Fredrik Bakke har på grunn av dette måttet gjøre omfattende endringer i strukturen til den opprinnelige ordlisten, og sier selv at han er svært fornøyd med den endelige løsningen og samarbeidet med Termportalens terminologer og utviklere:

– Termportalen har bidratt med utmerket faglig og teknisk kompetanse gjennom tett oppfølging. I tillegg har deres tekniske løsninger og dokumentasjon forenklet mitt arbeid.

Den begrepsorienterte strukturen hos termportalen har nå også blitt standard for Matematisk ordlistes egne søkesider, hvor synonymer nå skal være å finne under samme oppslag og komme opp under samme søk.

Anbefalte termer 

Termpost for begrepet heltallsområde

En annen endring som er gjort av prosjektgruppen, er å vurdere om enkelte termer i listen skal være anbefalt å bruke framfor andre termer med samme betydning. Her har man gått inn for å ta avgjørelser basert på på prinsippene fra ISO-standarden NS-ISO 704:2022 Terminologiarbeid – Prinsipp og metodar. Som resultat av dette har man for eksempel anbefalt termen ‘heltallsområde’ framfor ‘integritetsområde’ som oversettelse av den engelske termen ‘integral domain’. Den anbefalte termen ‘heltallsområde’ er både mer norskklingende og mer gjennomsiktig enn ‘integritetsområde’, som likevel regnes som en tillatt term.

Andre gode norske termer som man finner i listen er ‘mangekant’ (‘polygon’), ‘kogger’ (‘quiver’) og ‘nedre skranke’ (‘lower bound’) – og om du kommer over termen ‘underkropp’, så er det ikke snakk om kroppens anatomi, men et godt norsk ord for det matematiske begrepet som på engelsk omtales som ‘subfield’. Skulle noen ønske å oversette ‘universal enveloping algebra’ med ‘universell konvoluttalgebra’, så får de i Matematisk ordliste vite at den korrekte norske termen er ‘universell innhyllingsalgebra’.

Tilgjengelig to steder
Selv om termlisten nå er gjort tilgjengelig på Termportalen, har den altså fremdeles sitt eget søkegrensesnitt på Norsk matematikkråds nettsider. Søkesiden er koblet sammen med en forbilledlig prosjektside på GitHub, hvor man kan finne dokumentasjon, foreslå termer eller diskutere matematisk terminologi i et eget diskusjonforum.

For at de to versjonene av Matematisk ordliste skal være mest mulig synkroniserte, er det lagt opp til at Termportalen skal oppdateres daglig for å være raskest mulig ajour når det kommer inn nye termer eller endringer i den opprinnelige listen.

*

Fakta om Matematisk ordliste

  • Domene: Matematikk
  • Språk: nynorsk, bokmål og engelsk
  • Antall begrep: 3614  (aug. 2026)

 

For å søke i Matematisk ordliste på Termportalen.no: Velg termbase på Termportalens hovedside og deretter Matematisk ordliste fra listen. Det er også mulig å søke fra termbasens informasjonside.

Skrevet av Hilde Johansen, terminolog for Termportalen

Takk til stipendiat Ine Gabrielsen (UiB) for hjelp med eksempler på gode norske termer.

Ny termbase: Medisin fra engelsk til norsk

Termportalen har publisert en ny termbase innen medisin i samarbeid med Tidsskrift for Den norske legeforening.

Tidsskriftet lanserte nylig ordlisten Engelske faguttrykk med norsk oversettelse, og det er denne som nå er omarbeidet til en termbase. Ordlisten – og nå termbasen – inneholder begrep som ofte omtales med engelsk term, med etablerte eller foreslåtte avløsertermer på norsk. Mange av avløsertermene har vært omtalt i Språkspalten i Tidsskriftet. Dette gir valgene faglig tyngde. Det er ofte engasjerende å lese tankegangen bak de foreslåtte norske termene.

Det er ikke alltid lett å finne norske alternativ til en engelsk fagterm, men ofte lettere enn hva mange tror. I noen tilfeller finnes det allerede en norsk term som kan løftes fram, mens man i andre tilfeller må danne et nytt ord, en neologisme. For at en foreslått norsk fagterm skal bli tatt i bruk, bør man helst komme tidlig til, det vil si før den engelske termen er blitt for etablert i de aktuelle fagmiljøene. Vi mener at dette vil sikre en klar og konsekvent kommunikasjon i faget.

Termbasen Medisin fra engelsk til norsk er søkbar gjennom det åpne søkefeltet på termportalen.no. Du kan også søke direkte i termbasen fra termbasesiden.

Ordlisten og termbasen blir jevnlig oppdatert med aktuelle termer. Ta gjerne kontakt på sprak@tidsskriftet.no hvis du har innspill eller forslag.

Kamilla Vattekar
Terminolog, Termportalen

Are Brean
Sjefredaktør, Tidsskrift for Den norske legeforening

Ny termbase: Dyrefysiologi

(Foto: Peik W. Wieland, student ved Institutt for Biologi, NTNU)

Termportalen lanserer ein splitter ny termbase innan dyrefysiologi. Denne termbasen vert oppdatert fortløpande og inneheld per no rundt 30 omgrep med termar og synonym relaterte til synssansen på bokmål, nynorsk, engelsk og latin. Termbasen inneheld òg termar til bruk i formidling og definisjonar på bokmål. Målet er å byggje opp basen til å dekkje alle grunnleggjande omgrep som omhandlar dyrs fysiologi.

Initiativet

Initiativet til termbasen kom frå Ragnhild Irene Klæboe Jacobsen, som underviser i dyrefysiologi ved Institutt for biologi ved NTNU. Med undervisning på norsk og lærebøker på engelsk var det ein stor jobb å finne gode omsetjingar av fleire hundre engelske termar, som det i tillegg ikkje alltid eksisterte omsetjingar for. Med håp om at dette arbeidet kunne gjerast ope tilgjengeleg og dermed kome til nytte for fleire, tok ho kontakt med Termportalen. Ved hjelp av Termportalens ekspertise fekk Ragnhild oppretta ei arbeidsgruppe og ei referansegruppe, for å forankre terminologien i fagmiljøet og kvalitetssikre den.

(Foto: David Jensen/AYF)

Arbeidet

I ein travel kvardag kan det vere vanskeleg å prioritere arbeid med norsk fagspråk, men eldsjeler finst, heldigvis. Dei eldsjelene Ragnhild fekk med på laget, består av fagpersonar frå fem forskjellige institusjonar. I arbeidsgruppa finn vi Siv Eggen (NTNU), Pia Ve Dahlen (Lei en biolog), Rudolf Svensen (Museum Stavanger) og Gunnar Mikalsen Kvifte (Nord Universitet). Referansegruppa består av Vebjørn Jacobsen Melum (UiT) og Kyrre Haugen (NTNU). Gjennom jamlege møte har dei i løpet av 2025 utarbeidd terminologi på fire språk for rundt 30 omgrep knytte til synssansen. Dei har i tillegg utvida arbeidet til å inkludere definisjonar og termar som er nyttige i formidlingssamanheng.

(Foto: Peik W. Wieland, student ved Institutt for Biologi, NTNU)

Vegen vidare

Termgruppa i dyrefysiologi arbeider vidare inn i 2026, i første omgang med mål om å inkludere alle dei sansane dyr har. Deretter ventar fleire spennande tema innanfor fysiologien si verd.

Publiseringa av dyrefysiologibasen i Termportalen betyr ikkje at terminologien er hoggen i stein:

– Språk er ikkje statisk. Ei heller ønskjer vi i termgruppa å vere absolutte autoritetar på terminologien, så vi tek gjerne imot innspel til endringar, avrundar Ragnhild.

Termportalen deltar på EAFTs toppmøte!

Bilde: EAFT/AET

EAFT står for European Association for Terminology og er den europeiske terminologiforening.

27.-29. november 2025 organiseres EAFTs 12. terminologiske toppmøte i Innsbruck, Østerrike. Temaet i år er terminologisk planlegging i Europa.

European Association for Terminology (EAFT) er en profesjonell medlemsorganisasjon som arbeider for å fremme flerspråklighet gjennom terminologiarbeid og som bidrar til å sette standarder for terminologisk praksis i Europa. EAFT er også en viktig plattform for profesjonalisering og synliggjøring av terminologi, samt for tilrettelegging for internasjonalt fagsamarbeid på tvers av organisasjoner. Termportalen er medlem av EAFT.

Dette toppmøtet vil samle terminologer fra nesten alle europeiske land for å diskutere terminologi, med vekt på terminologisk planlegging. Det blir rundebordsamtaler og presentasjoner for å utveksle idéer og mønsterpraksis innen terminologi rundt blant annet følgende temaer:

•Terminologisk innsats når et land har flere offisielle språk

•Rollen til terminologisk opplæring

•Neologismer og orddanning i Europa i dag

•EU-medlemskap og terminologiplanlegging

•Terminologi og KI

Det norske terminologimiljøet vil være bredt representert. Førsteamanuensis Marita Kristiansen (Senter for norsk fagspråk, UiB) skal holde et innlegg om grunnlaget til språkplanlegging ved integrering av terminologiske strategier, mens professor emeritus Johan Myking (UiB) skal snakke om utfordringene ved koordinering av terminologi i land med flere offisielle språk. To terminologer fra Termportalen vil også være til stede.

Lurer du på en valg-term? – nå finnes en rekke valg-begreper i Termportalen

Valgdagen nærmer seg. Enten du skal forhåndsstemme eller avgi en valgtingsstemme kan du lære mer om valget gjennom begrepene som nå er publisert på Termportalen.no.

(Kilde: Colourbox.com)

I den norske offentlige forvaltningen finner vi en rekke fagbegreper. Det er viktig at vi har et presist språk når det er snakk om hvordan det offentlige Norge skal driftes. Offentlig forvaltning spenner bredt, og tar for seg mange ulike fagfelt.

Derfor har Termportalen nå publisert en termbase tilknyttet nettopp dette feltet.

Høyaktuelle valg-begreper

Det er ikke tilfeldig at Termportalen publiserer denne termbasen akkurat nå, da den inneholder en rekke begreper tilknyttet den norske valgordningen og er særs aktuell i forbindelse med det nært forestående stortings- og sametingsvalget høsten 2025.

Så langt består termbasen av begreper og termer som er gjengitt fra Stortingets og Valgdirektoratets egne ressurser i dialog med dem.

Begrepene som er i termbasen i dag, tar utgangspunkt i Regjeringens oversikt over departementer, Stortingets ordbok, Valgdirektoratets ordliste for valgmedarbeidere og informasjonsbrosjyrer for velgere

Terminologer ved Termportalen har samlet inn terminologi fra forvaltningens egne ordlister og termlister for å tilgjengeliggjøre disse begrepene gjennom Termportalen til et bredere publikum. Termbasen har ingen tilknyttet termgruppe og blir administrert av Termportalens terminologer.

Skal dekke store deler av forvaltningen

Målet er at denne termbasen etter hvert skal dekke begreper fra store deler av forvaltningen.

Termene er de samme som de Stortinget.no og Valgdirektoratet bruker, og definisjonene er basert på egne forklaringer, men er terminologisk bearbeidet av terminologer ved Termportalen. På grunn av denne framgangsmåten i arbeidet, har vi valgt å registrere mange av faguttrykkene som tillatte termer heller enn anbefalte.

På sikt er målet å forankre disse termene ved hjelp av fagpersoner på de ulike feltene. Termbasen vil være en god ressurs for alle som skal forholde seg til offentlige organer og prosesser i Norge.

Termbasen benytter seg av bruksområder for å markere hvilken del av forvaltningen et begrep hører til i. Hvilket bruksområde et begrep hører til, finner du nederst i termpostene.

I termbasen finner du blant annet begreper som valgdistrikt, kandidatkåring og Valgdirektoratet. Du kan søke i termbasen på Termportalen.no.

Godt valg!

Ny termbase: Avløsertermer

Den nyeste termbasen i Termportalen er ikke som andre termbaser. Avløsertermer-basen er Termportalens egen innsats for å hurtig få på plass norske termer for dagsaktuelle begreper hvor det i hovedsak blir benyttet termer på engelsk. Målet er å få på plass norske avløsertermer før de engelske termene får et for godt fotfeste. Nå er denne termbasen tilgjengelig på termportalen.no.

– Jo tidligere norske termer blir lansert, jo større er nemlig sjansen for at de får gjennomslag, sier Åse Wetås, direktør i Språkrådet.

KJØLEFERIE: Atlanterhavsveien (Kilde: Colourbox.com)

Engelske termer i vinden

Avløsertermer kommer til å ta for seg begreper som er i vinden med engelsk term. Etter hvert som det dukker opp aktuelle begreper med engelske termer, kommer Termportalen til å forsøke å finne gode avløsertermer på norsk. Termportalens terminologer benytter seg av faglige relevante kilder for å finne fram til et godt alternativ på norsk.

Dermed dekker ikke termbasen et spesifikt fagfelt, men den skal fungere som et ekspressløp for å finne norske avløsertermer for høyaktuelle begreper som diskuteres i engelsk språkdrakt.

Samarbeid med Språkrådet

Språkrådet har lenge hatt en egen kategori på deres side for innsendte språkspørsmål som går på norske termer og avløserord. Nå ønsker også Termportalen å kunne være raskt ute med å komme med norske alternativer til dagsaktuelle fagbegreper som dukker opp med engelsk term. Vi vil derfor samarbeide tett med Språkrådet om å fange opp relevante begreper og å foreslå en norsk avløserterm.

SPRÅKRÅDETS DIREKTØR: Åse Wetås mener en avløsertermbase er en god idé. Foto: Oda Hveem

– Engelsk har svært høy prestisje, så når nye engelske termer dukker opp i den offentlige samtalen, er det mange som ikke tenker over at det er mulig å uttrykke det samme med norske termer, forteller direktør i Språkrådet, Åse Wetås, og kaller Avløsertermer-basen en god idé.

– Derfor er det en veldig god idé å opprette en avløsertermbase i Termportalen. Avløsertermbasen synliggjør at det norske språket duger til å formidle fagkunnskap – ikke minst fordi termene som foreslås, er belagt i faglige kilder.

Språkrådet-direktøren er også positiv til at Termportalen nå kan være raskere ute med å finne norske alternativer:

–  Det er også flott at avløsertermbasen gir språkbrukerne tilgang på norske alternativer før de engelske har rukket å bli enerådende. Jo tidligere norske termer blir lansert, jo større er nemlig sjansen for at de får gjennomslag.

Tre publiserte begreper

Foreløpig inneholder termbasen tre begreper, nemlig våpenliggjøring, klimaangst og kjøleferie. Begrepene våpenliggjøring og kjøleferie finnes nå under toppdomenet samfunnsfag, mens klimaangst ligger under naturvitenskap og teknologi.

Etter hvert vil det kanskje være aktuelt for de ulike termgruppene som er tilknyttet Termportalen å ta til seg begrepene fra Avløsertermer, for å gi de en enda bedre faglig forankring og sette dem inn i en større faglig sammenheng.

Gjennom Avløsertermer vil Termportalen bli mer påkoblet det som rører seg og raskere kunne bidra til å finne en dekkende norsk term.

Ta gjerne kontakt på e-post til termportalen@uib.no dersom du har et begrep som mangler en god norsk avløserterm.

Avløsertermer finner du på termportalen.no