Skip to main content

Ny termbase: Kunnskapsbasert praksis

Termportalens toppdomene Helse og sosial er i stadig vekst. Det det siste halve året har det blitt utvidet med termbasene Medisin fra engelsk til norsk og Termbase for palliasjon, og nå i november kom nok et verdifullt helsefaglig tilskudd: termbasen for Kunnskapsbasert praksis.

Kunnskapsbasert praksis er kort fortalt en tilnærming til forskning og behandling. Grunntanken er å styrke beslutningsgrunnlaget til alle som jobber i helse- og sosialsektoren gjennom bevissthet rundt hvor man henter kunnskap.

Faggruppen som har arbeidet med termbasen, er en del av redaksjonen til nettsiden kunnskapsbasertpraksis.no, og består av Hilde Strømme, universitetsbibliotekar ved Universitetet i Oslo, og seniorrådgiver Irene Wiik Langengen og seniorforsker Lillebeth Larun fra Folkehelseinstituttet.

En forskningsfokusert termbase

Bildet viser hovedkildene til kunnskap innen kunnskapsbasert praksis.

Kunnskapsbasert praksis innebærer at avgjørelser skal være basert på tre hovedkilder: forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukeres ønsker og behov i en gitt situasjon. Selv om man henter kunnskap fra alle disse tre områdene, har termbasen hovedfokus på forskningsdelen. Basen består derfor av metode- og forskningsbegreper knyttet til blant annet litteratursøk, studiedesign, datainnsamling og statistikk.

Strømme og Langengen forklarer at det er en god grunn til at forskningstermer er prioriterte:

– Det er disse begrepene som i størst grad krever forklaring og hjelp, ettersom det er denne delen av kunnskapsbasert praksis som har det mest spesifikke og faglige språket.

De fremhever også at tilgang til presis og pedagogisk utformet terminologi er en forutsetning for at helsepersonell, studenter og andre brukere skal kunne forstå, vurdere og anvende forskningsbasert kunnskap.

I skrivende stund består termbasen av 308 begreper, og 111 av disse har definisjoner, ofte med en utfyllende forklaring som merknad til definisjonen. Arbeidet med å fullføre definisjoner for alle begrepene går sin gang selv om termbasen er publisert, og Strømme og Langengen forteller at å lage gode og presise definisjoner er lærerikt, men også tidkrevende:

– Til nå har vi publisert mer enn 300 termer, hvorav om lag en tredjedel er utstyrt med definisjoner. Vi har begrenset med tid og ressurser, men jobber oss sakte, men sikkert fremover.

Termgruppen har også sørget for å registrere relasjoner mellom ulike begreper, slik at man lett kan hoppe mellom relaterte begreper i termbasen, for eksempel underbegreper, overbegreper eller andre begreper som er assosierte med hverandre og derfor kan være nyttig å se i sammenheng. Et eksempel er begrepet Kjernespørsmål, som det fins mange typer av, og alle disse er derfor lagt inn som underbegrep i termposten til kjernespørsmål slik at man kan klikke seg videre til termpostene for de ulike typene spørsmål.

Gammel termliste blir som ny

I likhet med flere andre termbaser hos Termportalen, har også denne termbasen et tidligere liv som ordliste tilgjengelig på internett. Termbasen har utspring i en ordliste som ble publisert i 2010 som vedlegg til metodeboken Slik oppsummerer vi forskning, utgitt av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Ordlisten var mye brukt i undervisning innen medisin og helsefag, og var tidligere tilgjengelig som pdf-fil på kunnskapsbasertpraksis.no.

Det ble imidlertid stilt spørsmål ved kvaliteten på denne ordlisten, forteller Strømme og Langengen:

– Det var behov for oppdatering av innholdet. Vi valgte derfor å avpublisere ordlisten og starte et mer omfattende revisjonsarbeid.

Dette var starten på samarbeidet med Termportalen. Gruppen ble tipset om Termportalen da de kontaktet Språkrådet for å få hjelp, og siden Termportalen både tilbyr veiledning i terminologiarbeid og et sted å publisere termene, var dette et kjærkomment tips.

– Muligheten til å etablere en egen termbase for kunnskapsbasert praksis fremstod som både spennende og hensiktsmessig, og vi har siden fått uvurderlig støtte og faglig veiledning fra vår terminolog, Hilde Johansen.

Mye har blitt ryddet opp i samarbeid med Termportalen, noe som har medført både sletting av begreper, nye begreper og flere norske synonyme termer. Der den gamle listen hadde forklaringer, har termbasen definisjoner formulert i tråd med terminologisk metode.

Slik kan et stuebord bli seende ut når man jobber grundig med terminologi. Her har termgruppen klippet opp og sortert termene i den gamle listen. Bordet måtte utvides både en og to ganger!

Kvalitetssikring av terminologi – en viktig del av arbeidet

Gode termbaser krever systematisk arbeid og god kvalitetssikring, og termbasen Kunnskapsbasert praksis er et godt eksempel på hvordan man bør gå fram når man lager en termbase. Termgruppen har lest seg opp på terminologisk metode, for eksempel veilederen Termlosen, og etterpå jobbet seg systematisk gjennom de begrepene de hadde tilgjengelig fra før, samt sørget for å hente inn nye relevante begreper.

I løpet av arbeidet har de også  fått terminologifaglige tilbakemeldinger fra Termportalen, og neste steg er å sikre faglige tilbakemeldinger gjennom en fagfellevurdering. Involvering av fagfeller sikrer at det er enighet i fagmiljøet om innholdet i termbasen, og at det ikke er noen viktige begreper eller termer som mangler i termbasen.

Fra mangelfull ordliste til fagfellevurdert termbase  –  SMH-dagene 2026

Arbeidet med termbasen har vært så fruktbart og spennende at det nå i november blir viet sitt eget innlegg på SMH-dagene, en konferanse arrangert av Spesialgruppen for medisin og helsefag i Norsk bibliotekforening. Tema for konferansen i år er Sikker kunnskap i usikre tider – og det er vel ingen tvil om at kvalitetssikret norsk terminologi er et viktig bidrag for sikker kunnskap.

Strømme, Langengen og Larun har kalt innlegget sitt Fra mangelfull ordliste til fagfellevurdert termbase – utvikling av en norsk termbase for kunnskapsbasert praksis, og beskriver der den lange og interessante reisen fra den opprinnelige ordlisten til dagens termbase hos Termportalen.

Fra Termportalens ståsted er et slikt innlegg ikke bare viktig for at det aktuelle fagmiljøet skal informeres om en ny termbase, men også fordi det skaper bevissthet rundt hvor viktig terminologiarbeid er, og fordi det kan inspirere andre fagfolk til å begynne å jobbe systematisk med terminologi innen egne fagfelt.

Om du føler deg inspirert til å lage en termbase innenfor fagfeltet ditt, er det bare å ta kontakt med termportalen på termportalen@uib.no.

Skrevet av Hilde Johansen, terminolog for Termportalen

.

Fakta om termbasen Kunnskapsbasert praksis

  • Domene: Helse og sosial
  • Språk: nynorsk, bokmål og engelsk
  • Antall begrep: 308

For å søke i kunnskapsbasert praksis: Velg termbase på Termportalens hovedside og deretter Kunnskapsbasert praksis fra listen. Det er også mulig å søke direkte fra termbasens informasjonside.

Ny termbase: Vurdering av språkferdigheter

I september publiserte Termportalen en ny termbase, denne gangen for Vurdering av språkferdigheter. Begrepene i denne termbasen knytter seg til testing og vurdering av språklige ferdigheter gjennom ulike typer språkprøver, et fagfelt som omtales som språktesting. De to ansvarlige for utviklingen av termbasen, Eli Moe og Lisbeth Salomonsen von Mehren fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, forteller at språktesting er et relativt nytt fagfelt i Norge:

– Språktesting utviklet seg som fagfelt i Norge fra tidlig på 1990-tallet, med grunnleggeren av Norsk språktest, Reidun Oanæs Andersen, i spissen.

Moe og von Mehren jobber selv med Norskprøvene, og har begge lang fartstid innen feltet.

Som et relativt ungt fagfelt i Norge, har det vært viktig å etablere en norsk fagterminologi, og man har siden slutten av 90-tallet sørget for å oversette sentral internasjonal terminologi til norsk. Allerede i 1998 oversatte Norsk språktest i samarbeid med Universitetet i Bergen termlisten til den europeiske språktestingsorganisasjonen ALTE til bokmål og nynorsk, sier von Mehren.

– Senere, i forbindelse med oversettelsen av Det europeiske rammeverket for språk (CEFR) til norsk i 2002-2004, ble det igjen lagt ned et stort arbeid knyttet til termer. Dette ble gjort i samarbeid med terminologer ved NHH.

Det ble også arbeidet mye med terminologi da  Moe sammen med Cecilie Hamnes Carlsen (Høgskolen på Vestlandet) skrev den første norske fagboken innen feltet, som kom ut i 2019.

Termbasen som nå er publisert, hviler på alt dette viktige terminologiarbeidet. Termbasen bygger i stor grad på innholdet i de to termlistene fra ALTE og CEFR, men før publisering hos Termportalen har Moe og von Mehren utført en omfattende gjennomgang og bearbeiding i samarbeid med Termportalens terminolog Hilde Johansen.

Lisbeth Salomonsen von Mehren (t.v) og Eli Moe (t.h) har vært ansvarlig for utviklingen av termbasen.

En omfangsrik termbase med aktuelle termer
Termbasen består av 343 begreper med termer på nynorsk, bokmål og engelsk og definisjoner av de aller fleste begrepene. Det jobbes aktivt med å fullføre definisjoner for hele termbasen, noe som vil være plass i løpet av 2026.

I termbasen kan du finne termer og definisjoner for ulike aspekter av språktesting og språkvurdering. Du kan for eksempel søke opp ulike typer tester, som fagspesifikk test, adaptiv test eller ferdighetstest.

En term som har dukket mye opp i media den siste tiden i forbindelse med de norske resultatene på PISA-testen, er ankeroppgave, eller anker-item som det heter i denne termbasen. Dette er oppgaver som brukes igjen hvert år, og som gjør det mulig å sammenligne resultatene og kandidatene fra år til år.

Moe og von Mehren er fornøyde med at alle termene nå er gjort tilgjengelig via Termportalen:

– Det er av stor betydning for et fagmiljø å ha fagtermer på eget språk. Det gjør også faget lettere tilgjengelig for f.eks. studenter som skal sette seg inn i det. Vi er glade for å få samlet fagtermene innen vårt felt i Termportalen, slik at de er tilgjengelige for alle.

Studentene – en viktig målgruppe for Termportalen

Kort tid etter at termbasen ble publisert, var terminolog Hilde Johansen på besøk på en forelesning i emnet NORAN 109/609 – Testing og vurdering av språkferdighter ved Universitetet i Bergen. Dette er det eneste undervisningstilbudet innen språktesting i Norge, og det har eksistert siden 2005.

Professor Cecilie Hamnes Carlsen (HVL) forsker på og underviser i vurdering av språkferdigheter.

Emneansvarlig professor Cecilie Hamnes Carlsen forteller at man de første årene kun hadde litteratur på engelsk, helt fram til den første norske fagboken kom i 2019. Det å ha fagbøker på norsk er et viktig bidrag til bevaring og utvikling av norsk fagspråk, og nå suppleres altså dette med en termbase.

I presentasjonen fikk studentene høre både om Termportalen og Handlingsplanen for norsk fagspråk, i tillegg til at de fikk demonstrert noen søk termbasen. Carlsen ser positivt på at fagfeltets terminologi nå er lett tilgjengelig på Termportalen:

– Jeg ser dette som en god støtte for studentene når de skal orientere seg i faglitteraturen og skrive egne oppgaver.

Hun sier hun satte pris på at Termportalen tok seg tid til å presentere Termbasen for studentene, og har også sørget for at det ble spilt inn, slik at det blir tilgjengelig for fremtidige studenter også. Hun understreker imidlertid at dette ikke bare vil være en ressurs for studentene, men for alle som jobber innen fagfeltet på ulike måter:

– Det er av stor betydning for fagfeltet, både for prøveutviklere, forskere og studenter, at det nå er gjort et grundig og systematisk arbeid med å utvikle og definere fagtermer i fagfeltet testing og vurdering av språkferdigheter.

.

Fakta om termbasen Vurdering av språkferdigheter

  • Domene: Språktilegnelse og -vurdering
  • Språk: nynorsk, bokmål og engelsk
  • Antall begrep: 343

For å søke i Vurdering av språkferdigheter: Velg termbase på Termportalens hovedside og deretter Vudering av språkferdigheter fra listen. Det er også mulig å søke direkte fra termbasens informasjonside.

Skrevet av Hilde Johansen, terminolog for Termportalen