Skip to main content

Ny termbase: Vurdering av språkferdigheter

I september publiserte Termportalen en ny termbase, denne gangen for Vurdering av språkferdigheter. Begrepene i denne termbasen knytter seg til testing og vurdering av språklige ferdigheter gjennom ulike typer språkprøver, et fagfelt som omtales som språktesting. De to ansvarlige for utviklingen av termbasen, Eli Moe og Lisbeth Salomonsen von Mehren fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, forteller at språktesting er et relativt nytt fagfelt i Norge:

– Språktesting utviklet seg som fagfelt i Norge fra tidlig på 1990-tallet, med grunnleggeren av Norsk språktest, Reidun Oanæs Andersen, i spissen.

Moe og von Mehren jobber selv med Norskprøvene, og har begge lang fartstid innen feltet.

Som et relativt ungt fagfelt i Norge, har det vært viktig å etablere en norsk fagterminologi, og man har siden slutten av 90-tallet sørget for å oversette sentral internasjonal terminologi til norsk. Allerede i 1998 oversatte Norsk språktest i samarbeid med Universitetet i Bergen termlisten til den europeiske språktestingsorganisasjonen ALTE til bokmål og nynorsk, sier von Mehren.

– Senere, i forbindelse med oversettelsen av Det europeiske rammeverket for språk (CEFR) til norsk i 2002-2004, ble det igjen lagt ned et stort arbeid knyttet til termer. Dette ble gjort i samarbeid med terminologer ved NHH.

Det ble også arbeidet mye med terminologi da  Moe sammen med Cecilie Hamnes Carlsen (Høgskolen på Vestlandet) skrev den første norske fagboken innen feltet, som kom ut i 2019.

Termbasen som nå er publisert, hviler på alt dette viktige terminologiarbeidet. Termbasen bygger i stor grad på innholdet i de to termlistene fra ALTE og CEFR, men før publisering hos Termportalen har Moe og von Mehren utført en omfattende gjennomgang og bearbeiding i samarbeid med Termportalens terminolog Hilde Johansen.

Lisbeth Salomonsen von Mehren (t.v) og Eli Moe (t.h) har vært ansvarlig for utviklingen av termbasen.

En omfangsrik termbase med aktuelle termer
Termbasen består av 343 begreper med termer på nynorsk, bokmål og engelsk og definisjoner av de aller fleste begrepene. Det jobbes aktivt med å fullføre definisjoner for hele termbasen, noe som vil være plass i løpet av 2026.

I termbasen kan du finne termer og definisjoner for ulike aspekter av språktesting og språkvurdering. Du kan for eksempel søke opp ulike typer tester, som fagspesifikk test, adaptiv test eller ferdighetstest.

En term som har dukket mye opp i media den siste tiden i forbindelse med de norske resultatene på PISA-testen, er ankeroppgave, eller anker-item som det heter i denne termbasen. Dette er oppgaver som brukes igjen hvert år, og som gjør det mulig å sammenligne resultatene og kandidatene fra år til år.

Moe og von Mehren er fornøyde med at alle termene nå er gjort tilgjengelig via Termportalen:

– Det er av stor betydning for et fagmiljø å ha fagtermer på eget språk. Det gjør også faget lettere tilgjengelig for f.eks. studenter som skal sette seg inn i det. Vi er glade for å få samlet fagtermene innen vårt felt i Termportalen, slik at de er tilgjengelige for alle.

Studentene – en viktig målgruppe for Termportalen

Kort tid etter at termbasen ble publisert, var terminolog Hilde Johansen på besøk på en forelesning i emnet NORAN 109/609 – Testing og vurdering av språkferdighter ved Universitetet i Bergen. Dette er det eneste undervisningstilbudet innen språktesting i Norge, og det har eksistert siden 2005.

Professor Cecilie Hamnes Carlsen (HVL) forsker på og underviser i vurdering av språkferdigheter.

Emneansvarlig professor Cecilie Hamnes Carlsen forteller at man de første årene kun hadde litteratur på engelsk, helt fram til den første norske fagboken kom i 2019. Det å ha fagbøker på norsk er et viktig bidrag til bevaring og utvikling av norsk fagspråk, og nå suppleres altså dette med en termbase.

I presentasjonen fikk studentene høre både om Termportalen og Handlingsplanen for norsk fagspråk, i tillegg til at de fikk demonstrert noen søk termbasen. Carlsen ser positivt på at fagfeltets terminologi nå er lett tilgjengelig på Termportalen:

– Jeg ser dette som en god støtte for studentene når de skal orientere seg i faglitteraturen og skrive egne oppgaver.

Hun sier hun satte pris på at Termportalen tok seg tid til å presentere Termbasen for studentene, og har også sørget for at det ble spilt inn, slik at det blir tilgjengelig for fremtidige studenter også. Hun understreker imidlertid at dette ikke bare vil være en ressurs for studentene, men for alle som jobber innen fagfeltet på ulike måter:

– Det er av stor betydning for fagfeltet, både for prøveutviklere, forskere og studenter, at det nå er gjort et grundig og systematisk arbeid med å utvikle og definere fagtermer i fagfeltet testing og vurdering av språkferdigheter.

.

Fakta om termbasen Vurdering av språkferdigheter

  • Domene: Språktilegnelse og -vurdering
  • Språk: nynorsk, bokmål og engelsk
  • Antall begrep: 343

For å søke i Vurdering av språkferdigheter: Velg termbase på Termportalens hovedside og deretter Vudering av språkferdigheter fra listen. Det er også mulig å søke direkte fra termbasens informasjonside.

Skrevet av Hilde Johansen, terminolog for Termportalen

Ny termbase: Kunstig intelligens

Nysgjerrig på kva dei ulike KI-omgrepa heiter på norsk? I Termportalen kan du no søka blant 38 omgrep med termar på nynorsk, bokmål og engelsk!

Termgruppa som har arbeidd med basen var sett saman av Albertine Aaberge (NDLA), Egil Rønningstad (UiO), Marion Federl (NDLA), Petter Mæhlum (UiO), Sonja Nygaard-Joki (HIOF) og Hilde Johansen (terminolog i Termportalen).

– Gratulerer og takk til alle saman i gruppa for faglege diskusjonar og språknerding, seier Alberte Aaberge, termgruppemedlem og fagredaktør for IT- og mediefaga hos NDLA.

Eit stilisert hovud i profil., lagd over ulike linjer og hjul inni og rundt hovudet. Høgre del av bildet er full av einarar og nullar.

Illustrasjon: Colourbox

Stadig nye termar og omgrep

Aaberge fortel om eit arbeid som har vore både interessant og innsiktsgivande.

– På den andre sida har det òg vore utfordrande. Det er nytt at KI er blitt popularisert, og det har blitt eit strekk mellom dei etablerte fagomgrepa og uttrykk som blir brukt i media og det offentlege ordskiftet, legg ho til.

Sjølv om termgruppa er ferdig med sitt arbeid, er KI-språket langt frå ferdig utforska. Domenet er nemleg i konstant utvikling.

– Sidan vi hadde diskusjonane våre i 2024/2025, er det komme mange fleire omgrep, fleire utan vitskapleg opphav. Så her er det nok å ta av, seier Aaberge.

Å tenka terminologisk

I arbeidet har dei omsett etablerte engelske termar og uttrykk for bruk i vidaregåande opplæring og høgare utdanning. Dei har i tillegg skrive eigne definisjonar.

Terminolog Hilde Johansen i Termportalen syntest det var spennande å arbeida med KI-terminologien og å delta i diskusjonane om korleis omgrepa skulle definerast.

– Innanfor den terminologiske metoden er det fastsette reglar for korleis ein skriv definisjonar. Gruppa har vore nøydd til å tenka seg ekstra om for å komma fram til definisjonar som er dekkande for omgrepet utan å vera for tekniske, seier Johansen.

– Resultatet er ein nyttig og gjennomarbeidd termbase, legg terminologen til.

Klikk her for å søka i den flunkande nye KI-termbasen!

Fakta om termbasen Kunstig intelligens

Domene: IKT

Språk: nynorsk, bokmål og engelsk.

Tal på omgrep: 38.